lekfolk

Lekfolk, lekmann, ikke-geistlig, altså ikke presteviet, verdslig person. Begrepet lekfolk brukes også om personer som er ufaglærte innen et fagområde. Derfor kalles meddommere også lekdommere. I oldkirken var lekfolk betegnelsen for menighetens alminnelige medlemmer og motsatte av klerus.

Faktaboks

Også kjent som
lekmann

Skillet mellom lekfolk og geistlige markeres ved ordinasjonen. Skillet ble opprettholdt av reformasjonen, men sterkt modifisert ved læren om det alminnelige prestedømme. Visse funksjoner er likevel fremdeles forbeholdt de ordinerte prestene.

I Den norske kirke

Her har lekfolk hatt adgang til å tale i kirkene siden 1888, først bare ved gudstjenester utenom de ordinære, fra 1913 også ved de ordinære. Siden 1913 er også nattverd forvaltet utenfor kirkehuset ved autoriserte lekmenn. Fra 1974 kan lekfolk også forrette dåp, nattverd og jordfestelse i menigheter som er uten prest, men dette skal foregå under tilsyn av en prest, f.eks. fra en nabomenighet. Dette skjedde blant annet på grunn av lekmannsbevegelsen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg