Leikanger - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
177 km²
innbyggertall:
2 331 (2019)
administrasjonssenter:
Leikanger
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
innbyggernavn:
systrending
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1419 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Gunvordalsbreen (1604 moh.)

Kommunevåpen

Leikanger. Hermansverk og Sognefjorden, sett fra utsiktspunktet Kleppa. I bakgrunnen til venstre går Aurlandsfjorden inn mot sør. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Leikanger var en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den ble i 2020 en del av Sogndal kommune, og ble samtidig en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Kommunegrense

Kommunens grenser ble regulert i 1964 da Hellaområdet ved Fjærlandsfjordens munning ble tillagt fra Balestrand og Tingastadområdet øst for Sogndalsfjorden ble overført til Sogndal. I 1992 ble sognene Feios og Fresvik på sørsiden av Sognefjorden overført til Vik kommune og Frønningen øst for Aurlandsfjorden til Lærdal kommune.

Natur

Fjellene i den tidligere kommunen når høyeste punkt på Gunvordalsbreen, som rager 1604 meter over havet. Berggrunnen består av gneis, som tilhører Gneisregionen. I en stripe nordøstover fra Hermansverk finnes fyllitt, der fjordsidene er spesielt bratte.

Området har kystklima med fremherskende luftstrømmer fra vest og sørvest. Leikanger ble hardt rammet av ekstremværet Dagmar julen 2011: Moloen, flere kaier og murer ble ødelagt og Esso-stasjonen fikk store skader.

Bosetning

Nesten alle innbyggerne var ved sammenslåingen bosatt i tettstedet Hermansverk/Leikanger. Ellers ligger bebyggelsen som et belte langs Sognefjorden.

Næringsliv

Leikanger er Sogns fremste frukt- og bær-bygd. Frukthagene ligger langs Sognefjorden. For øvrig er husdyrholdet viktig. Skogen betydde tidligere mye.

Nesten all industri ligger i tettstedet Hermansverk/Leikanger. De viktigste industribransjene ved sammenslåingen var grafisk industri (Ingvald Husabø Prenteverk) og næringsmiddelindustri med henholdsvis. Hermansverk har betydelige fruktmottak og -lagre.

Over Sognefjorden øst for Hermansverk går et 4889 meter langt kraftledningsspenn som ved sammenslåingen var verdens nest lengste. I 2017 ble en betydelig kraftutbygging påbegynt av Sognekraft. Turistnæringen har stor betydning.

Samferdsel

Langs fjorden går Rv. 55 Lom–Sognefjell–Vadheim med tilknytning til Rv. 5 Lærdal–Florø i Sogndal og helårsveien E 16 Oslo–Bergen over Filefjell i øst og kyststamveien på Vestlandet E39 i Vadheim i vest.

Det er ekspressbåtforbindelser med Bergen, Sogndal og Flåm, og det er fergeforbindelser med Balestrand og Vik lengst vest i kommunen. Sommerferge går i ruten Leikanger–Vangsnes–Balestrand–Fjærland.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Leikanger hørte til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Sogn regionråd sammen med Aurland, Balestrand, Høyanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Leikanger kommune tilsvarer soknet Leikanger i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Leikanger til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Leikanger

For statistiske formål var Leikanger kommune inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Njøs, Hermansverk, Henjum, Leitet, Leikanger, Hamre/Fosse, Grinde og Eitorn.

Historikk og kultur

Leikanger kirke er en steinkirke fra tidlig middelalder, som ble ombygd i 1872. I Leikanger finnes flere minner fra forhistorisk tid, blant annet står den åtte meter høye bautasteinen i den såkalte Baldershage på Nybø i tettstedet. I Baldershage trådte Harald Hårfagre sine barnesko, og Baldersteinen er Nord-Europas største bautastein. I 2015 ble disse kulturminnene innlemmet i Hårfagreparken samtidig som det ble reist et minnesmerke over Harald Hårfagre. I parken finnes også rester etter en gravhaug og en båtgrav i tillegg til gull og glassperler.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1963) hadde to gull epler på kvist med tre løv mot en grønn bakgrunn; motivet hadde bakgrunn i fruktavlens betydning for Leikanger.

Navn

Navnet kommer av norrønt Leikvangir, ‘leikevoller’, det vil si voller nyttet til leik og tevlinger.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Eggum, Terje: Leikanger kyrkje : frå mellomalderen til idag. 1999.
  • Leikanger bygdebok, 1965-79, 2 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg