Leikanger - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
177 km²
Innbyggertall
2 331 (2019)
Administrasjonssenter
Leikanger
Fylke
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
Innbyggernavn
systrending
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1419 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Gunvordalsbreen (1604 moh.)

Kommunevåpen

Leikanger. Hermansverk og Sognefjorden, sett fra utsiktspunktet Kleppa. I bakgrunnen til venstre går Aurlandsfjorden inn mot sør. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Leikanger var en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den ble i 2020 en del av Sogndal kommune, og ble samtidig en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Kommunegrense

Kommunens grenser ble regulert i 1964 da Hellaområdet ved Fjærlandsfjordens munning ble tillagt fra Balestrand og Tingastadområdet øst for Sogndalsfjorden ble overført til Sogndal. I 1992 ble sognene Feios og Fresvik på sørsiden av Sognefjorden overført til Vik kommune og Frønningen øst for Aurlandsfjorden til Lærdal kommune.

Natur

Fjellene i den tidligere kommunen når høyeste punkt på Gunvordalsbreen, som rager 1604 meter over havet. Berggrunnen består av gneis, som tilhører Gneisregionen. I en stripe nordøstover fra Hermansverk finnes fyllitt, der fjordsidene er spesielt bratte.

Området har kystklima med fremherskende luftstrømmer fra vest og sørvest. Leikanger ble hardt rammet av ekstremværet Dagmar julen 2011: Moloen, flere kaier og murer ble ødelagt og Esso-stasjonen fikk store skader.

Bosetning

Nesten alle innbyggerne var ved sammenslåingen bosatt i tettstedet Hermansverk/Leikanger. Ellers ligger bebyggelsen som et belte langs Sognefjorden.

Næringsliv

Leikanger er Sogns fremste frukt- og bær-bygd. Frukthagene ligger langs Sognefjorden. For øvrig er husdyrholdet viktig. Skogen betydde tidligere mye.

Nesten all industri ligger i tettstedet Hermansverk/Leikanger. De viktigste industribransjene ved sammenslåingen var grafisk industri (Ingvald Husabø Prenteverk) og næringsmiddelindustri med henholdsvis. Hermansverk har betydelige fruktmottak og -lagre.

Over Sognefjorden øst for Hermansverk går et 4889 meter langt kraftledningsspenn som ved sammenslåingen var verdens nest lengste. I 2017 ble en betydelig kraftutbygging påbegynt av Sognekraft. Turistnæringen har stor betydning.

Samferdsel

Langs fjorden går Rv. 55 Lom–Sognefjell–Vadheim med tilknytning til Rv. 5 Lærdal–Florø i Sogndal og helårsveien E 16 Oslo–Bergen over Filefjell i øst og kyststamveien på Vestlandet E39 i Vadheim i vest.

Det er ekspressbåtforbindelser med Bergen, Sogndal og Flåm, og det er fergeforbindelser med Balestrand og Vik lengst vest i kommunen. Sommerferge går i ruten Leikanger–Vangsnes–Balestrand–Fjærland.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Leikanger hørte til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Sogn regionråd sammen med Aurland, Balestrand, Høyanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Leikanger kommune tilsvarer soknet Leikanger i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Leikanger til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Leikanger

For statistiske formål var Leikanger kommune inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Njøs, Hermansverk, Henjum, Leitet, Leikanger, Hamre/Fosse, Grinde og Eitorn.

Historikk og kultur

Leikanger kirke er en steinkirke fra tidlig middelalder, som ble ombygd i 1872. I Leikanger finnes flere minner fra forhistorisk tid, blant annet står den åtte meter høye bautasteinen i den såkalte Baldershage på Nybø i tettstedet. I Baldershage trådte Harald Hårfagre sine barnesko, og Baldersteinen er Nord-Europas største bautastein. I 2015 ble disse kulturminnene innlemmet i Hårfagreparken samtidig som det ble reist et minnesmerke over Harald Hårfagre. I parken finnes også rester etter en gravhaug og en båtgrav i tillegg til gull og glassperler.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1963) hadde to gull epler på kvist med tre løv mot en grønn bakgrunn; motivet hadde bakgrunn i fruktavlens betydning for Leikanger.

Navn

Navnet kommer av norrønt Leikvangir, ‘leikevoller’, det vil si voller nyttet til leik og tevlinger.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Eggum, Terje: Leikanger kyrkje : frå mellomalderen til idag. 1999.
  • Leikanger bygdebok, 1965-79, 2 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg