Båtgraver, båtgraver, gravform som er kjent særlig fra Skandinavia i yngre jernalder og vikingtid (ca. 700-1000), men som forekommer f. eks. på Bornholm allerede i romertid (se Slusegård). Større eller mindre båter ble benyttet som gravgjemme, eller et særlig gravkammer ble reist om bord i båten. Store båtgraver kalles skipsgraver, og disse finnes fra 600-årene av i et begrenset antall. Større samlinger med båtgraver finnes bl. a. ved Vendel og Valsgärde i Uppland, Sverige, samt på Kaupang i Vestfold og i Spangereid i Vest-Agder. Båtgravskikken forekommer i vikingtiden også i et større nord-europeisk område fra Island og Skottland i vest til Baltikum og Russland i øst.

Nesten åtti prosent av de kjente båtgravene er datert til vikingtid. Av disse er to av tre fra Norge. Brorparten av de daterte båtgravene i Norge er yngre enn ca. 700 e. Kr., mens det tidsmessige tyngdepunktet i Sverige, England og Finland er noe eldre. I Norge opptrer båtgravene helst sammen med andre graver, enten på gravfelt eller i nærheten av samtidige graver. Gravutstyret kan variere fra svært rikt til heller fattig. Båter eller deler av båter er videre funnet i ulike typer av graver: kremasjoner og jordfestegraver, på gravfelt eller alene, i storhauger og under flat mark. Generelt utgjør båtgravene kun et lite mindretall av de samtidige graver i et gitt område. Begravelse i båt er som regel brukt for voksne personer av begge kjønn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.