Fritsø. Flyfoto av Fritzøehus. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fritsø er en gård i Larvik kommune. Hovedgården er sentrum i et av Norges største gods, som i dag omfatter 734 000 dekar, hovedsakelig skog- og annen utmark, beliggende i Larvik, Skien og på Hardangervidda.
Fritsø var tidligere en adelig setegård (herregård), og Fritzøe jernverk ble anlagt på gårdens eiendom på 1600-tallet. Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) overtok godset i 1670, og tre år senere ble det opphøyet til grevskapet Laurvig. Siden 1835 tilhører Fritsø slekten Treschow.
Gården Fritsø tilhørte i middelalderen adelsslekten Rømer og i 1399 Olavsklosteret i Tønsberg. Ved reformasjonen ble klostergodset inndratt under kronen (krongods).
I 1541 makeskiftet kong Christian 3. Fritsø bort til Iver Jenssen Jernskjegg (Baden; ca. 1500–1570), lensherre over Bratsberg len og Gimsø kloster, samt berghøvedsmann over Kongens bergverk i Norge. Iver Jensen startet sagbruksdrift og gjorde gården til adelig setegård. Neste eier ble sønnen, Peder Iversen Jernskjegg (1551–1616), lensherre over Brunla og Numedal. Deretter tilhørte gården hans enke Margrethe Breide (død 1617), som ble etterfulgt av datteren Emerentze (1587–1639), som var gift med Claus Brockenhuus (1576–1646).
Brockenhuus solgte i 1623 Fritsø med underliggende gods til oberst Gunde Lange (ca. 1575–1647). Lange eide også setegårdene Brunla, Falkensten, Fossesholm, Mæla og Strøm i Norge og Aggersvold og Søvde i Danmark, og han var lensherre over Tønsberg len. Han ble etterfulgt av sønnen, Frederik Lange (død etter 1640). Fra 1645 var Frederik Langes bror, generalkrigskommissær Niels Lange (død 1652), godsets eier. Han bygget den første kirken i Larvik, og i hans tid nevnes Fritzøe jernverk for første gang. Etter hans død arvet barna Ove Lange (1648–1692) og Anne Margrethe Lange (død 1704) Fritsøgodset, med setegårdene Brunla og Halsen.
Hele godskomplekset, med jernverket, ble i 1670 solgt til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) for 27 450 riksdaler (ca. 500 millioner kroner i 2023). I 1671 opphøyde kong Christian 5. Fritsø og Gyldeløves øvrige gods til et grevskap med navnet Laurvig, Danmark-Norges fornemste grevskap. Ved Gyldenløves død ble hans sønn, lensgreve Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688–1754) grevskapets besitter. Det gikk deretter i arv til hans sønn, lensgreve Frederik Ludwig Danneskiold-Laurvig (1717–1762), som ble etterfulgt av sin bror, lensgreve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (1723–1783).
Han var den siste mannlige ætling av Gyldenløve, og etter hans død oppstod det strid om arvefølgen. Denne ble avsluttet i 1785 da grevskapet ble tildømt lensgreve Christian Ahlefeldt-Laurvig (1732–1791), som også var besitter av grevskapet Langeland og stamhuset Ahlefeldt i Danmark. Han var en sønnesønn av Gyldeløves datter, comtesse Ulrike Antoinette Danneskiold-Laurvig (1686–1755). Christian Ahlefeldt-Laurvig ble etterfulgt av sin sønn lensgreve Frederik Ahlefeldt-Laurvig (1761–1832). Han var en elendig økonom og måtte i 1805 selge grevskapet Laurvig til kong Frederik 6. (1768–1839) for 920 000 riksdaler (4,8 milliarder kroner i 2023).
Kongen beholdt godset til 1817, da han solgte til et konsortium bestående av amtsforvalter Michael Falch (1777–1838), kjøpmann Mathias Sartz (1776–1823), prost Johan Fredrik Sartz (1763–1839) og kasserer Børre Strøm Gether (1777–1860), på folkemunne kalt «grevlingene».
Konsortiet klarte ikke å betjene gjelden til kong Frederik 6., og i 1835 ble Fritsøgodset med industribedriftene overdratt til geheimekonferensråd Willum Frederik Treschow til Brahesborg (1786–1869), som var blitt adlet i 1812. Han overdro godset til sin sønn, kammerherre Michael Treschow (1814–1901). Sistnevnte begynte oppføringen av det nye slottet, Fritzøehus. Han flyttet i 1870 til Danmark, og overdro i 1873 Fritsøgodset til sin sønn, kammerjunker Frederik Wilhelm Treschow (1841–1903). Han var barnløs og etterlot godset til sin brorsønn Fritz Michael Treschow (1879–1971), som ble etterfulgt som eier av sin sønn Gerhard Aage Treschow (1923–2001). Neste eier, fra 1981, ble sistnevntes datter, Mille-Marie Treschow (1954–2018). Hun ble etterfulgt som godseier av sin sønn Michael Stang Treschow (født 1987).
Fritzøegodset bestod av størstedelen av grevskapet Laurvigs eiendommer. De fleste bondegårdene innenfor godsetkomplekset er solgt til selveie, og eierne har siden jernverket ble avviklet i 1868 satset på skogsdrift og trelasthandel. Denne satsingen har medført at eiendommen i 2023 omfatter et landområde på 734 000 dekar, hvorav 457 000 dekar er produktiv skog.
Godseier Michael Stang Treschow utvidet i 2022 godset, da han gjennom selskapet Fritzøe Skoger har kjøpte de store sammenhengende eiendommene Vold og Nenset Brug i Skien, og Hellestvedt Bruk i Bamble fra godseierfamilien Cappelen på Holden. De to eiendommene har sin opprinnelse i Bolvik jernverk og har et areal på til sammen 34 000 dekar.
Godset omfatter eiendommer i områder fra Larvik til Kongsberg, i Grenland og i Vinje. I skogene finnes 70 mil skogsbilvei. Årlig avvirkes det ca. 130 000 kubikkmeter tømmer, og det plantes 600 000 planter.
Det opprinnelige hovedbygningen på Fritsø (Fresjeborgen) ble sannsynligvis oppført av Iver Jenssen Jernskjegg og var et anlegg i renessansestil. Den lå nær Farriselvas utløp fra vannet Farris. I 1593 beskrives anlegget som to steinbygninger forbundet med et galleri. Foruten de to steinhusene, porten, borgstuen og den store salen, som var panelt og malt med gul farge, hvor det var utsmykninger med oljemaling. Det fantes også mange utskjæringer i treverket i salen.
Etter heftig regnvær i flere uker i 1653 raste borgen ut i Farrisvannet natten mellom 2. og 3. september. Samtidig brast den første Farrisdammen, noe som medførte store ødeleggelser for bebyggelsen og sag- og møllebrukene nedover i Farriselva.
Det er gjort en mengde arkeologiske funn fra Fresjeborgen de senere årene, og beliggenheten ved Farrisvannet er funnet.
Det ble deretter oppført en ny hovedbygning av familien Lange ved Langestrand.
Gyldenløve og hans etterkommere, lensgrevene Danneskiold-Laurvig, residerte i København eller på Herregården i Larvik, ved deres ikke særlig hyppige besøk i deres norske grevskap.
Treschow-familiens bolig i Larvik var i mange år den gamle overinspektørgården, som fremdeles står og brukes som kontorbygning. Huset ble etter hvert for lite, og i årene 1860–1863 lot Michael Treschow bygge et slott på eiendommen Muskerød vest for Larvik. Plasseringen var valgt med stor omhu, 100 meter over havet, omgitt av bøkeskoger og med fin utsikt sørover mot havet. Slottet ble bygd i italiensk rennesansestil, med Jacob Wilhelm Nordan som arkitekt.
I 1870 flyttet Michael Treschow og frue til København, og tre år senere flyttet hans sønn, kammerjunker Frederik (Fritz) Wilhelm Treschow, og hustru Franciska (Fanny) Siegfriede Sophie, født Løvenskiold (1842–1924), inn på slottet. Kammerjunkeren førte et stort hus og holdt store selskaper på Fritzøehus. Fra 1878 var kong Oscar 2. gjest på slottet flere ganger. F. W. Treschow utvidet slottet flere ganger. I 1885 oppførtes inngangsportalen i vest, med det mauriske værelse over portalen og en kuppel prydet med Brynjulf Bergsliens statue «Hestebetvingeren» på toppen. I 1889 ble portalen mot øst bygget. Tilbygget mot øst, med et høyt tårn og malerisal, sto ferdig i 1897. De øverste delene av det smekre tårnet ble revet i 1982.
Stallene og vognremissen lå opprinnelig i en stor trebygning like nord for slottet. Denne bygningen brant ned i 1897, men de 16 hestene i stallen ble reddet. Det ble deretter oppført en ny tjenerfløy i tegl, som også rommet vognremisse og stall ved borggården. Arkitekt for disse byggearbeidene var Henrik Bull.
Etter kammerjunker Treschows død i 1903, fortsatte hans enke, Fanny, å bo på Fritzøehus fram til 1923. Den nye eieren av godset, Fritz Michael Treschow, bodde med sin familie i Fritzøe Villa (Baldershage) til de flyttet opp på slottet i 1923. Huset ble da omfattende oppusset blant annet ved at det ble lagt inn elektrisitet.
Fritzøehus og den omliggende parken tilhørte fra 1978 Stiftelsen Fritzøehus, men ble igjen tilbakeført til godseier Mille Marie Treschow. De omfattende kunst- og antikvitetsamlingene tilhører imidlertid stiftelsen.
Også i godseier Fritz Michael Treschows tid var det mange prominente gjester på besøk på Fritzøehus. Man kombinerte gjerne besøkene med jakt, både i den store parken, på Malmøya og på eiendommene ellers, blant annet jakt på villrein på Hardangervidda. Blant gjestene var kong Gustaf 6. Adolf av Sverige, sjahen av Iran Muhammad Reza Pahlavi og hans keiserinne, Farah Diba.
Marie Treschow, datter av F.M. Treschow og Anna Treschow drev fra 1941 en privat husmorskole i tjenerfløyen på Fritzøehus. Skolen hadde plass til 10 elever, som bodde på slottet, og kursene var av 3–5 måneders varighet. Skolen flyttet i 1950 til Nes ved Tønsberg.
Etter F.M. Treschow og hans hustrus død i 1971, ble Fritzøehus stående tomt noen år, da Aage og Nanna Treschow foretrakk å bo på eiendommen Nannaraa. I 1988 flyttet godseier Mille-Marie Treschow og familie inn på slottet. Bygningen ble da omfattende renovert.
Fritzøehus er omtalt som Norges største privatbolig, med en grunnflate på 2302 m2, og omkring 90 rom.
Fritzøeparken omkranser Fritzøehus og har et areal på 1700 dekar. Parken ble anlagt i 1860-årene som en engelsk landskapspark. Den indre del omfatter en hage med valnøttgran, slangegran og en kryp-koreagran med lilla kongler. I parken lever blant annet dåhjort og muflon, som er en villsaurase fra Korsika. Parken har ellers en blanding av barskog og løvskog; spesielt bøkeskog og en god del åpent beitelandskap. Dette kulturlandskapet holdes i hevd av bestanden av dåhjort og muflonsau, som ferdes fritt. Fritzøeparken ble landskapsvernområde i 1980. Dette vernet har som hensikt å bevare et variert skogbilde, med forskjellige treslag og vekslende innslag av gammel og ung skog.
Nær Fritzøeparken ligger Fritzøe gård og Fritzøe golfbane som eies av Mille-Marie Treschows yngre søster, Scilla Sofie Treschow Hokholt (født 1961). Denne eiendommen har et totalareal på 2350 dekar.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.