Blant de største kjøpmennene i landet var det mange flere embetsmenn enn Gyldenløve, og de var like egennyttige som han, og ettersom stordrift førte til en konsentrasjon av produksjon, handel og rikdommer, oppstod det snart en kløft mellom storkjøpmennenes og statens interesser.
Ved sin håndtering av viktige reformer bidro Gyldenløve dessuten til å svekke statens inntekter i Norge. I 1660-årene presset han på for å gjennomføre en reform av skatteutligningen som Hannibal Sehested hadde påbegynt: Hovedskatten skulle etter den nye matrikkelen av 1665 utskrives i henhold til gårdenes matrikkelskyld, som skulle bygge på opplysninger om blant annet husdyrhold, utsæd og avling. Men fordi det hastet med å få skatteinntektene inn, ble skatten for en stor del likevel ilignet etter den gamle ordningen, der landskylden (det vil si den avkastning en eiendom ville gi ved utleie) var målestokken for eiendommens verdi. Det bidro dermed til at jordeierne slapp å betale skatt ut fra de reelle produksjonsforhold – i motsetning til i Danmark, der hele produksjonspotensialet ble nøye kartlagt.
Senere kom Gyldenløve tilbake til behovet for å utarbeide en matrikkel som ikke var preget av flere hundre år gamle forhold, men han gjennomførte det aldri, og det ville ha krevd en nærgående og systematisk ledelse i Norge for å bryte ned motviljen mot det i befolkningen. Følgen var at regimet hadde langt dårligere oversikt over beskatningsgrunnlaget i Norge enn i Danmark, og det bidro til at skatteopptrappingen i Norge ble mindre enn i Danmark.
Ved å innføre kvantumsbegrensninger på sagskurden i 1688 bidro Gyldenløve til at sageierne smuglet ut store kvanta bord uten å betale toll. Unndragelsen skjedde i sammensvergelse med tollerne, som var mer mottakelige for bestikkelser etter at Gyldenløve hadde sørget for at deres lønn var blitt senket. Det var et problem i Norge at så store deler av statsinntektene ble overført til København; embetsmennene måtte vente på å få utbetalt lønningene sine, noe som bidro til å undergrave deres lojalitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.