Bøkeskogen er en naturpark i Larvik kommune, Vestfold, nord for bykjernen. Skogen er 293 dekar, og er den største forekomsten av bøk i Norge. I Bøkeskogen ligger Vestfolds største gravfelt med cirka 90 registrerte gravhauger fra yngre jernalder og vikingtiden. Med idylliske spaserveier, scene og restaurant tjener Bøkeskogen både som rekreasjonsområde og folkepark.
Bøkeskogen (Larvik)
Historikk
I 1883 tilbød eieren Fritz Treschow å overdra Bøkeskogen vederlagsfritt til staten, «for at den paa den bedste Maade kunde blive bevaret som en Herlighed for Larvig». 24. april 1884 vedtok Stortinget å motta tilbudet, og vedtaket ble sanksjonert av kong Oskar 2 17. mai samme år. Dette regnes som det første offentlige naturvern i Norge.
Kart
Bøkeskogen
Av
Store norske leksikon/Statens kartverk.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Larvik
Kommentarer (2)
skrev Frederick Woxen
Dette spm. oppstod i diskusjon med en venn av meg - han er larviking: Er Bøkeskogen oppstått som en naturlig selvfornyende (UTEN komma, ja!) skog, eller ved at mennesker har bestyrt fornyelse og replanting? Det aner oss at svaret nok ligger lenger tilbake enn både 1884 og Christian IVs tid, dvs. 1648. Hvis menneskeskjøttet, var det egenskaper ved veden den gang som man var spesielt ute etter? Jfr. eikeskog på Sørlandet som ble hugget og eksportert, nærmest til utryddelse.
Siden Bøkeskogen i Larvik ligger helt i ytterkant av utbredelsesområdet for bøk, vil man jo anta at global oppvarming i hvert fall ikke utgjør en trussel?!
skrev Lars Mæhlum
Alt dette er interessante problemstillinger, men jeg kan ikke gi sikre svar på alt. Det vi kan være ganske sikre på, er at skogen slik den framstår i dag ikke er i naturtilstanden, men er en park preget av lang tids forstmessig pleie. Fra naturens hånd ville den nok hatt noe innslag av andre varmekjære treslag, selv om bøken er god til å skygge ut konkurrenter og danne rene bestand. Bøkeskogen har vel vært en del av hjemmeskogen til storgarden Fritsø (Fresje), og har sikkert hatt beitedyr som har holdt landskapet mer åpent. Akkurat hva trevirket kan ha vært brukt til, vet jeg ikke, men bøk er nok et anvendelig treslag for mange formål. Dessuten kan griser ha mesket seg med nøttene.
Når det gjelder global oppvarming, er det nok ikke temperaturen i seg som er trusselen, men muligheten for at vi kan få inn sykdommer og skadegjørere som kan svekke skogen. Jeg tror likevel Bøkeskogen slik vi kjenner den, vil bestå i vår tid og vel så det.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.