Georg Kaiser

Faktaboks

Georg Kaiser
født:
25. november 1878, Magdeburg
død:
4. juni 1945, Ascona (i kantonen Tessin, Sveits)
Georg Kaiser

Georg Kaiser var en tysk forfatter. Georg Kaiser var den mest spilte dramatikeren i den tyske ekspresjonismen, blant hans mest kjente stykker er Gas I-II (1918-1920).

Biografi

Georg Kaiser vokste opp i Magdeburg. Etter skolen arbeidet han i et firma som drev med import og eksport før han i 1898 reiste til sjøs. I perioden 1898–1901 levde og arbeidet han i Buenos Aires før han flyttet tilbake til Tyskland. I 1921 ble han dømt for underslag og tilbrakte ett år i fengsel. Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, fikk Kaiser yrkesforbud. I 1938 emigrerte han til Amsterdam, derfra videre til Sveits, hvor han ble boende resten av livet.

Forfatterskap

Georg Kaiser var først og fremst dramatiker, men han skrev også noe lyrikk. Hans teaterstykker satte standarden for den tyskspråklige ekspresjonismen og ble svært hyppig spilt i mellomkrigstida. Ikke bare tematikken, men også dramaturgien, blant annet hyppig scenebytter, inspirert av filmens formspråk, og språkføringen med sine knappe replikker, den såkalte telegramstilen, representerte noe nytt.

Tidlig dramatikk: Von morgens bis mitternachts, Die Bürger von Calais

Kaisers første litterære forsøk var preget av naturalismen og nyromantikken, men med Von morgens bis mitternachts (1916) tok han steget over i en ny epoke. En stor suksess ble Die Bürger von Calais (1914, uroppført i 1917), som tar for seg erobringen av Calais i 1347, inspirert av Auguste Rodins statue Borgerne fra Calais (1886).

Gas I og II

Blant Kaisers aller mest kjente stykker er Die Koralle (1917), Gas I (1918) og Gas II (1920). I Gas I gjør en sønn av en milliardær opprør mot sin far (opprør mot fedregenerasjonen er et viktig tema i ekspresjonismen) stiller seg på arbeidernes side og vil gi dem kontroll over produksjonsmidlene. Men den økte produksjonen fører til en gasseksplosjon som ødelegger fabrikken og dreper mange. Da milliardærsønnen oppfordrer arbeiderne til å være med på å bygge opp et kollektiv på landet, vender de seg bort fra ham.

Gas II tegner et bilde av arbeidere som oppfører seg som roboter og lar seg styre av teknikken. Kaiser går vekk fra en individualiserende persontegning til å framstille det såkalt nye mennesket, i tråd med ekspresjonismens idéer, som skal legge grunnlaget for en ny og bedre verden, og som uselvisk ofrer seg for et høyere mål. Det nye mennesket framstilles endimensjonalt, som representant for bestemte holdninger snarere enn individuelle egenskaper. Framstillingen av samfunnet peker fram mot filmen Metropolis (1927) av Fritz Lang.

Eksildramatikk

I sitt videre forfatterskap utforsker Kaiser ulike dramatiske tradisjoner, blant annet i Nebeneinander (1923) som er inspirert av den folkelige teatret, i komedien Kolportage (1924) og i antikrigsstykket Die Lederköpfe (1928). Blant de mest spilte eksilstykkene er Der Soldat Tanaka (1940), Das Floß der Medusa (1945) og Napoleon in New Orleans, en tragikomedie som ble gitt ut posthumt i 1950 (norsk oversettelse Napoleon in New Orleans, 1960).

Betydning

Georg Kaiser skrev over 70 teaterstykker og var dermed en av de aller mest produktive dramatikerne i første halvdel av det 20. århundre. Flertallet av hans tekster har i dag mest litteraturhistorisk interesse og spilles sjelden, men han var en betydningsfull forfatter i sin samtid og svært viktig for utviklingen av ekspresjonistisk dramatikk.

I mellomkrigstida var han en særs populær forfatter, og også umiddelbart etter andre verdenskrig ble han mye spilt. Særlig hans sterke avstandstaken fra krig og vold gjenspeilet tidsånden, det samme gjorde hans engasjement for sosial rettferdighet. Arkivet etter Georg Kaiser fins i Akademie der Künste i Berlin.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg