Johannes Skråstad

Faktaboks

Johannes Skråstad
Johannes Lauritsen Skraastad
Født
1648, Gården Skråstad, Vang i Hedmark
Død
6. november 1700, Gården Oug, Vang i Hedmark
Johannes Skråstad: Altertavlen i Vågå kirke, 1675

Artikkelstart

Johannes Skråstad var en norsk snekker og bilthugger fra gården Skråstad, Vang på Hedmarken. Han regnes for å være den fremste bilthuggeren som skar arbeider i bruskbarokk og han spredte stilen til hele Østlandet. Skråstad laget mange altertavler og prekestoler til kirker på Hedmarken, i Gudbrandsdalen og Østerdalen.

Noen av verkene har sikker dokumentasjon, mens mange er tilskrevet Skråstad basert på studiet av detaljer i stil og utførelse. Skråstad regnes for å være en bedre figurskjærer enn ornamentskjærer. Men altertavlen i Vågå kirke fra 1675, som er et godt dokumentert verk av Skråstad, har svært høy kvalitet både i figurer og ornamenter. Karakteristisk for figurene til Skråstad er avlangt ansikt og symmetrisk skjegg. Ornamentene han laget, de aller fleste i bruskbarokk, har flere typiske trekk:

Den første håndverksopplæringen fikk Skråstad sannsynligvis i verkstedet til snekker og treskjærer Jens Arnkvern fra Hedmarken. Han fikk også impulser fra diverse arbeider som han kunne studere i sitt nærområde. Tidens ledende treskjærer, Johan Reinholdt, representerte Christianiaskolen og laget mange verk til kirker på Hedmarken. Det ses tydelig både i ornamenter og figurene til Skråstad at Reinholdt var en viktig inspirator. Prester i nærmiljøet kan ha vært en viktig gruppe som inspirerte til innholdet i verkene. Sognepresten i Romedal, Christen S. Bang, var svært opptatt av bilder og det er høyst sannsynlig at Skråstad møtte han i Romedal kirke, der han har skåret prekestolen.

Sikre verk av Skråstad

Altertavle i Vågå kirke

Johannes Skråstad: Høyre side, 1.etasje av altertavlen i Vågå kirke, 1675. Aron står i nisjen mellom to søyler

I 1675 laget Skråstad altertavlen i Vågå kirke. Tavlen er delt i to etasjer med et fotstykke nederst og et toppstykke øverst. Sannsynligvis hadde tavlen opprinnelig vinger, også skåret av Skråstad De ble fjernet i 1758 og erstattet av en stor forgylt ramme med akantus, utført av Østen Kjørren. Fotstykket har et tekstfelt i midten og feltene på hver side er dekorert med ornamenter i bruskbarokk. I en medaljong står årstallet 1677, da ble altertavlen malt.

Midtfeltet i 1.etasje viser et maleri av nattverden. De to søylene på hver side har komposittkapiteler der voluttene er erstattet av ornamenter formet som et spisst blad med midtnerve, et viktig kjennemerke ved treskjæringen til Skråstad. I nisjer mellom søylene står Moses til venstre og Aron til høyre. Aron har avlangt ansikt og symmetriske bølger i skjegget, som er typiske trekk for figurskjæringen til Skråstad. Over og under nisjene ses bruskornamenter. Bak søylene er det felt med grønne og røde ranker i lavt relieff. På den blå bunnen er det tydelige punselmerker, også et karakteristisk trekk ved skjæringen til Skråstad. Mellom første og andre etasje er det en gesims med bruskornamenter. Ornamentene på hver side har forskjellig utforming og er det eneste stedet på altertavlen som bryter den ellers strenge symmetrien.

Midtfeltet i andre etasje har skulpturer av Kristus på korset med Johannes og Maria på sidene. De to søylene på hver side har en svært spesiell og sjelden utforming. Søyleskaftene ser ut som de består av litt flattrykte, runde trekuler satt oppå hverandre og kan minne om steinsøyler fra manierismen. Sannsynligvis er de satt inn ved forandringen av tavlen i 1758. Foran søylene står de fire evangelistene og apostlene Peter og Paulus. I midten av gavlfeltet ses den oppstandne Kristus med engler og soldater på hver side. Altertavlen krones av den seirende Kristus med jordkloden og korset. Alle figurene er skåret i lindetre.

Prekestol i Romedal kirke

Johannes Skråstad: Prekestolen i Romedal kirke, 1675.

Den rikt dekorerte prekestolen i Romedal kirke var ferdig 1675. På venstre side av døren, foran trappen opp til stolen, er Adam, i form av en telamon. På høyre side er Eva, i form av en karyatide. På hver av de to stolpene over døren står en engel. Bakveggen av prekestolen har vinger og er rikt ornamentert med en skulptur av evangelisten Johannes i midten. Lydhimmelen har også rikelig med ornamenter, figurer av apostlene og en seirende Kristus på toppen. Selve stolen er delt i tre felt med evangelistene Matteus, Markus og Lukas i midten av hvert felt. Alle figurene har de karakteristiske avlange ansiktene og symmetrisk skåret skjegg.

Under disse feltene er det ornamenter i beslagsornamentikk, som var mye brukt i renessansen. Over hovedfeltene ses den typiske bruskbarokken til Skråstad, blad skåret med midtnerve. I 1965 kom både prekestolen og altertavlen, som sannsynligvis også er laget av Skråstad, tilbake til Romedal kirke etter å ha vært utstilt i Norsk Folkemuseum.

Prekestolen fra 1686 og altertavlen fra 1687 i Gjerdrum kirke er også dokumenterte verk av Skråstad.

Verk tillagt Skråstad utifra stilistiske kriterier

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dahl, Hans-Jacob, 2015: Kun et simpelt bondearbeide. En studie av altertavlene til Johannes Skråstad.

Kommentarer (2)

skrev Jan-Tore Egge

Det kan eventuelt presiseres at den Tomter kirke som er nevnt, er bedre kjent under navnet Vallset. Det er altså Vallset i Stange kommune (Hedmark), ikke Tomter i Hobøl i Østfold. Kirken er oppført ved Tomter gård og ble kalt Tomter helt til 1924.

svarte Georg Kjøll

Hei Jan-Tore. Takk for denne presiseringen. Jeg har lagt endret navnet til Vallset og satt Tomter i parentes, og samtidig gjort litt formatendringer og innlenking. Alt godt fra Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg