Jølster - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
620 km²
innbyggertall:
3 047 (2019)
administrasjonssenter:
Skei
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Sogn og Fjordane)
innbyggernavn:
jølstring
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1431 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Snønipa (1827 moh.) på grensa til Gloppen
/※.

Jølster. Astruptunet ved Jølstravatnet.

Jølster
Av /※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Jølster var en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den ble i 2020 en del av Sunnfjord kommune, etter å ha blitt slått sammen med Førde, Gaular og Naustdal, og ble samtidig en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Jølster kommune omfattet områdene omkring Jølstravatnet og øvre del av avløpet herfra, Jølstra. I nord lå søndre del av Breimsvatnet (Førdefjorden) i kommunen (overført i 1964), og i nordøst Stardalen med Storelva, som har avløp til Breimsvatnet. I øst nådde Jølster opp til toppen av Jostedalsbreens platå.

Natur

Berggrunnen i den tidligere kommunen består av gneis og granitt som tilhører Gneisregionen. Hoveddalene er typiske U-daler og bratte lier fører opp til 1636 meter over havet. Grovabreens høyeste punkt sør for Jølstravatnet ligger 1472 meter over havet. Aller høyest når fjellene i øst med Jostedalsbreens platå omkring 1800 meter og i nordøst på grensen til Gloppen, der SnønipaMyklebustbreen rager 1827 meter over havet. En femtedel av kommunens areal inngikk i Jostedalsbreen nasjonalpark.

Bosetning

Jølster hadde hatt stabilt folketall etter andre verdenskrig. Bosetningen er tettest langs nordsiden av Jølstravatnet og langs Jølstra. Her bor 90 prosent av den tidligere kommunens folkemengde, og her finner en alle den tidligere kommunens tre tettsteder, Langhaugane (733 innbyggere 2015), Vassenden ved vestenden av Jølstravatnet (393 innbyggere) og Skei på nordsiden (462 innbyggere). Skei var kommunens administrasjonssenter.

Næringsliv

Jordbruket er viktigste næring utenom offentlig administrasjon og tjenesteyting. Husdyrhold dominerer; bare vel én prosent av jordbruksarealet nyttes til åker og hage. Det holdes mye storfe, sau og geit. Ved siden av Gloppen og Aurland var Jølster Sogn og Fjordanes viktigste geitebygd. Fra 1960-årene ble skogarealet økt ved nyplanting. I 2014 ble det avvirket 9190 kubikkmeter skog, kun gran.

Industrien er beskjeden og består først og fremst av næringsmiddelindustri. Av betydning ellers er kunsthåndverk, Jølster er kjent for åkleveving. Det er stor turisttrafikk om sommeren; turisthotell i Skei.

Jølster var en mellomstor kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 484 gigawattimer (GWh) i 2016. Det var ved tidspunktet for kommunesammenslåingen 18 kraftverk i kommunen, og høyeste fallhøyde var 775 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon var Kjøsnesfjorden kraftverk.

Samferdsel

E39 går gjennom hele den tidligere kommunen fra Førde langs Jølstra og nordsiden av Jølstravatnet til Sandane i Gloppen. Riksvei 5 Florø–Lærdal går fra Skei langs Kjøsnesfjorden med tunnel under Jostedalsbreen til Fjærland i Sogn. Fylkesveier går på sørsiden av Jølstravatnet med bro over Kjøsnesfjorden, den østre del av Jølstravatnet, og østover Stardalen til Fonn under Jostedalsbreen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Standkvarter for Fjordane Heimevernsdistrikt (HV 10) på Skei.

Jølster hørte til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Samarbeidsforum i Sunnfjord sammen med Flora, Førde, Gaular og Naustdal.

Jølster kommune tilsvarer de to soknene Helgheim og Ålhus i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Jølster til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Jølster

For statistiske formål var Jølster kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 18 grunnkretser:

  • Ålhus: Eikås, Langhaugane, Hjellbrekke, Vassenden nord, Vassenden sør, Sanddal, Svidal, Ålhus
  • Helgheim: Myklebost, Årdal, Helgheim, Fugle, Skei, Kjøsnesfjorden, Førde, Klakegg, Veiteberg, Åmot

Historikk og kultur

Ved kirken på Ålhus finnes tuftene av en borg som høvdingen Audun Hugleiksson (1240–1302) lot bygge. På sørsiden av Jølstravatnet bodde maleren Nikolai Astrup, som har malt en rekke bilder med motiv fra Jølster. Astruptunet er nå museum. På Ålhus ligger Eikaasgalleriet med blant annet fast utstilling av kunstneren Ludvig Eikaas, åpnet i 1994. Bygdetun i Stardalen.

Den tidligere kommunen har tre kirker: Ålhus kirke, langkirke i tre bygd i 1795, med en del inventar fra en stavkirke som tidligere stod på samme sted, Helgheim kirke, langkirke i tre bygd i 1877, og en ny arbeidskirke, Vassenden kirkesenter, fra 2002.

Jølster Skisenter sør for Vassenden har hopp- og alpinbakke.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1983) hadde et gull liljekors mot en rød bakgrunn; Audun Hugleiksson førte et liljemotiv i sitt våpen.

Navn

Navnet ble i norrøn tid skrevet Jǫlmstar, kanskje opprinnelig navn på Jølstravatnet eller elven Jølstra. Navnet kan ha sammenheng med norrønt jalmr, ‘brak’.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Førsund, Finn Borgen: Jølster : hundre år med bygd og bank, 2001.
  • Helgheim, Jarle: Jølster : bygda og breen, 2000.
  • Joleik, Albert: Soga um Jølst fram til 1801 og litevette um Breim, 1967.
  • Klakegg, Anders: Bygdebok for Jølster : ættesoge 1801-1974, 1985.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg