※. Gjengitt med tillatelse

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Jølster er en kommune i indre del av Sunnfjord, Sogn og Fjordane fylke. Jølster omfatter områdene omkring Jølstravatnet og øvre del av avløpet herfra, Jølstra. I nord stikker søndre del av Breimsvatnet (Førdefjorden) inn i kommunen (overført 1964), og i nordøst Stardalen med Storelva som har avløp til Breimsvatnet. I øst når Jølster opp til toppen av Jostedalsbreens platå.

Jølster, Naustdal, Førde og Gaular kommuner har blitt enige om å slå seg sammen til Sunnfjord kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen består av gneis og granitt som tilhører Gneisregionen. Hoveddalene er typiske U-daler og bratte lier fører opp til 1636 meter over havet. Grovabreens høyeste punkt sør for Jølstravatnet ligger 1472 meter over havet. Aller høyest når fjellene i øst med Jostedalsbreens platå omkring 1800 meter og i nordøst på grensen til Gloppen, der SnønipaMyklebustbreen rager 1827 meter over havet. En femtedel av kommunens areal inngår i Jostedalsbreen nasjonalpark.

Jølster har hatt stabilt folketall siden siste krig. Bosetningen er tettest langs nordsiden av Jølstravatnet og langs Jølstra. Her bor 9/10 av kommunens folkemengde, og her finner en alle kommunens tre tettsteder, Langhaugane (733 innbyggere 2015), Vassenden ved vestenden av Jølstravatnet (393 innbyggere) og administrasjonssenteret Skei på nordsiden (462 innbyggere).

Jordbruket er viktigste næring utenom offentlig administrasjon og tjenesteyting. Husdyrhold dominerer; bare vel én prosent av jordbruksarealet nyttes til åker og hage. Det holdes mye storfe, sau og geit. Ved siden av Gloppen og Aurland er Jølster fylkets viktigste geitebygd. Siden 1960-årene er skogarealet økt ved nyplanting. I 2014 ble det avvirket 9190 m3 skog, kun gran.

Industrien er beskjeden og består først og fremst av næringsmiddelindustri. Av betydning ellers er kunsthåndverk, Jølster er kjent for åkleveving. Det er stor turisttrafikk om sommeren; turisthotell i Skei.

Jølster er en mellomstor kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 484 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 18 kraftverk i kommunen og høyeste fallhøyde er 775 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Kjøsnesfjorden kraftverk.

E 39 går gjennom hele kommunen fra Førde langs Jølstra og nordsiden av Jølstravatnet til Sandane i Gloppen. Rv. 5 Florø–Lærdal går fra Skei langs Kjøsnesfjorden med tunnel under Jostedalsbreen til Fjærland i Sogn. Fylkesveier går på sørsiden av Jølstravatnet med bro over Kjøsnesfjorden, den østre del av Jølstravatnet, og østover Stardalen til Fonn under Jostedalsbreen.

Standkvarter for Fjordane Heimevernsdistrikt (HV 10) på Skei.

Jølster hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsforum i Sunnfjord sammen med FloraFørdeGaular og Naustdal.

Jølster kommune tilsvarer de to soknene Helgheim og Ålhus i Sunnfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Jølster til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Jølster kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 18 grunnkretser:

  • Ålhus: Eikås, Langhaugane, Hjellbrekke, Vassenden nord, Vassenden sør, Sanddal, Svidal, Ålhus
  • Helgheim: Myklebost, Årdal, Helgheim, Fugle, Skei, Kjøsnesfjorden, Førde, Klakegg, Veiteberg, Åmot

Ved kirken på Ålhus finnes tuftene av en borg som høvdingen Audun Hugleiksson (1240–1302) lot bygge. På sørsiden av Jølstravatnet bodde maleren Nikolai Astrup, som har malt en rekke bilder med motiv fra Jølster. Astruptunet er nå museum. På Ålhus ligger Eikaasgalleriet med blant annet fast utstilling av kunstneren Ludvig Eikaas, åpnet 1994. Bygdetun i Stardalen.

Kommunen har tre kirker: Ålhus kirke, langkirke i tre bygd 1795, med en del inventar fra en stavkirke som tidligere stod på samme sted. Helgheim kirke, langkirke i tre bygd 1877. Ny arbeidskirke, Vassenden kirkesenter, fra 2002.

Jølster Skisenter sør for Vassenden med hopp- og alpinbakke.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har et gull liljekors mot en rød bakgrunn; Audun Hugleiksson førte et liljemotiv i sitt våpen.

Navnet ble i norrøn tid skrevet Jǫlmstar, kanskje opprinnelig navn på Jølstravatnet eller elven Jølstra. Navnet kan ha sammenheng med norrønt jalmr, 'brak'.

  • Førsund, Finn Borgen: Jølster : hundre år med bygd og bank, 2001.
  • Helgheim, Jarle: Jølster : bygda og breen, 2000.
  • Joleik, Albert: Soga um Jølst fram til 1801 og litevette um Breim, 1967.
  • Klakegg, Anders: Bygdebok for Jølster : ættesoge 1801-1974, 1985.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.