Rafiq al-Hariri var en libanesisk forretningsmann og en av Libanons mest innflytelsesrike politikere gjennom historien, blant annet som statsminister i til sammen ti år. 

Hariri og 22 andre personer ble drept i et bilbombeattentat 14. februar 2005, og drapet fikk store konsekvenser for libanesisk politikk generelt, og for Syrias rolle i Libanon spesielt.

Hariri fullførte handelsutdannelse ved Beirut Arab University før han flyttet til Saudi-Arabia 1965, hvor han gjorde karriere som forretningsmann. Gjennom kontakter i det saudiske kongehus etablerte han seg som entreprenør og la seg opp en betydelig formue, hvoretter han på 1980-tallet engasjerte seg i libanesisk politikk, blant annet gjennom deltakelse på konferanser i 1984 som søkte å finne en politisk løsning på borgerkrigen i landet; deretter i forhandlingene som i 1989 førte frem til Taif-avtalen, som la et nytt politisk grunnlag for den politiske styringen av Libanon.

Hariri vendte tilbake til Libanon 1992 for å ta over som landets statsminister, og ledet fem regjeringer 1992–98 og 2000–04, før han trakk seg. Som politiker er han særlig kjent for økonomisk reform og det omfattende gjenreisingsprogrammet "Horizon 2000" som bidro til infrastrukturutbygging og rehabilitering av sentrale deler av Beirut, som var sterkt ødelagt etter borgerkrigen.

Metodene som ble brukt – inklusive etablering av selskap han selv var delaktig i samt tildeling av kontrakter til familie og bekjente av ledende politikere – er kritisert og brukt som eksempler på utbredelsen av korrupsjon i hans regjeringstid. Hariri ble selv beskyldt for å berike seg på gjenreisningen, og videre kritisert for å ha satt Libanon i dyp utenlandsgjeld samtidig som den økonomiske veksten stagnerte. Da han gikk av var Hariri Libanons rikeste, før formuen ble fordelt mellom sønnene. 

Etter tidligere å ha alliert seg med Syria, som hadde militære styrker i Libanon, ble Hariri etter hvert en sterk kritiker av nabolandets innblandingspolitikk. Fire måneder etter at han hadde trukket seg som statsminister, i oktober 2004, ble han sammen med 22 andre drept av en bilbombe i Beirut.

Syrisk etterretning var mistenkt for å være involvert i attentatet, og FNs sikkerhetsråd vedtok å iverksette en gransking som i sin tur førte til opprettelsen av et spesialdomstol for Libanon i Haag, 2009. Etterforskningen ble imidlertid kritisert og deretter stanset av Hizbollah. Mistanke ble rettet mot navngitte medlemmer av Hizbollah, og fire medlemmer av organisasjonen ble i januar 2014 tiltalt for drapet da domstolen åpnet sak i Haag. Hizbollah har avvist delaktighet i attentatet, og lagt skylden på Israel og USA.

Hariris død bidro til et folkelig opprør mot den syriske okkupasjonen – den såkalte sederrevolusjonen – som førte til at Syria trakk sine styrker ut av Libanon 2005. Etter valget i 2009 ble Rafiq Hariris sønn, Saad al-Hariri, utpekt som Libanons statsminister. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.