Haitis politiske system

I nesten 30 år etter et militærkupp 1956–57 ble Haiti styrt diktatorisk, først av François Duvalier («Papa Doc»), deretter av sønnen Jean-Claude («Baby Doc»). Bildet viser Duvalier-familien på fotballkamp i 1971. Det var dette året «Papa Doc» (med hatt mot brystet) døde, og ble etterfulgt av den tjue år gamle «Baby Doc» (i forgrunnen). «Baby Doc» ble fordrevet i februar 1986.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Haiti er en republikk basert på prinsippet om maktdeling mellom en folkevalgt nasjonalforsamling, en folkevalgt president, en statsminister og en regjering, og domstolene.

Formelt velges presidenten i allmenne valg for fem år og kan ikke umiddelbart gjenvelges. Nasjonalforsamlingen omfatter et deputertkammer med 99 medlemmer (utvidet fra 83 før valget i 2006), valgt i allmenne valg for fire år, og et senat med 30 medlemmer, valgt i allmenne valg for seks år (en tredjedel er på valg hvert annet år). Stemmerettsalderen er 18 år. Statsministeren skal velges fra det parti som har flertall i nasjonalforsamlingen.

I praksis har Haitis styresett mesteparten av tiden, både før og etter grunnloven ble vedtatt i 1987, vært preget av et autoritært presidentstyre og stadig militær intervensjon. Haitis styresett er et av de minst stabile i verden. Landets svært ustabile og voldspregede styresett har blant annet sammenheng med François Duvaliers undertrykkende regime i perioden 1957–1971 og sønnen Jean-Claude Duvaliers fortsettelse av regimet frem til 1986 (da han flyktet). Regimet baserte seg ikke minst på presidentens private sikkerhetsstyrke, de fryktede Tontons Macoutes.

De autoritære styreforholdene har ført til omfattende sanksjoner fra andre land, noe som ytterligere har svekket en elendig økonomi. Landets politikk er primært preget av kampen om makten.

Administrativt

Administrativt er Haiti inndelt i 10 departementer og disse igjen i arrondissementer og kommuner.

Rettsvesen

Rettsvesenet var opprinnelig preget av fransk rett, men dette preget ble sterkt svekket under Duvalier-regimet. Domstolene har ikke vært uavhengige av de politiske myndigheter. Det er appellretter og sivile domstoler i hovedstaden og tre av provinshovedstedene. Det skal være en magistratrett i hver kommune.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg