Etter forfatningen av 1987 er Haiti en republikk basert på prinsippet om maktdeling mellom en folkevalgt nasjonalforsamling, en folkevalgt president, en statsminister og en regjering og domstolene. I praksis har Haitis styresett mesteparten av tiden både før og etter 1987 vært preget av et autoritært presidentstyre og stadig militær intervensjon. Haitis styresett er et av de minst stabile i verden. Haitis svært ustabile og voldspregede styresett har bl.a. sammenheng med François Duvaliers undertrykkende regime 1957–71 og sønnen Jean-Claude Duvaliers fortsettelse av regimet frem til 1986 (da han flyktet). Regimet baserte seg ikke minst på presidentens private sikkerhetsstyrke, de fryktede Tontons Macoutes.

Formelt velges presidenten i allmenne valg for fem år og kan ikke umiddelbart gjenvelges. Nasjonalforsamlingen omfatter et deputertkammer med 99 medlemmer (utvidet fra 83 før valget i 2006), valgt i allmenne valg for fire år, og et senat med 30 medlemmer, valgt i allmenne valg for seks år (en tredjedel er på valg hvert annet år). Stemmerettsalderen er 18 år. Statsministeren skal velges fra det parti som har flertall i nasjonalforsamlingen.

De autoritære styreforhold har ført til omfattende sanksjoner fra andre land, noe som ytterligere har svekket en elendig økonomi. Landets politikk er primært preget av kampen om makten.

Administrativt er Haiti inndelt i 10 departementer og disse igjen i arrondissementer og kommuner.

Rettsvesenet var opprinnelig preget av fransk rett, men dette preget ble sterkt svekket under Duvalier-regimet. Domstolene har ikke vært uavhengige av de politiske myndigheter. Det er appellretter og sivile domstoler i hovedstaden og tre av provinshovedstedene. Det skal være en magistratrett i hver kommune.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.