Haitis samtidshistorie

René Préval var den første i Haitis historie som hadde fullført to presidentperioder etter demokratisk valg, og den første presidenten på 25 år som forlot embetet i live og uten å være på vei verken til fengsel eller eksil.

Artikkelstart

Siden inngangen til 2000-tallet har Haiti vært preget av politisk uro og store økonomiske ulikheter. Det store jordskjelvet i 2010 satte store spor, både menneskelig, økonomisk og politisk. I motsetning til tidligere har det imidlertid blitt normen at presidenter skiftes ut ved demokratiske valg, noe som har bidratt til økt stabilitet, tross store protester ved valget av president Jovenel Moïse i 2016, og ytterligere problemer i kjølvannet av at han ble drept i juli 2021.

Økonomi og sikkerhet

Haiti har en svært ujevnt utviklet økonomi, og det er utbredt å omtale landet som det fattigste på den vestlige halvkule. FNs Human Development Report for 2020 rangerte Haiti som nummer 170 av 189 land når det kommer til menneskelige levekår, og landet befinner seg i den laveste kategorien for utvikling. Indikatorer både for fattigdom, ekstrem fattigdom og analfabetisme viser alle at Haiti kommer dårligere ut enn noe annet land i Amerika. Ifølge tall fra Verdensbanken har det vært en nedgang i prosentandelen av innbyggere som lever i ekstrem fattigdom. Disse tallene skjuler samtidig store forskjeller mellom by og land, der landsbygda har blitt liggende etter sammenliknet med byene. Like viktig som fattigdommen er imidlertid ulikheten, ettersom man i landet på den ene siden har en meget velstående elite som råder over enorme ressurser, og på den andre siden millioner av mennesker som lever i ulike grader av fattigdom. Haitis økonomiske utfordringer handler derfor ikke bare om at det er lite ressurser, men også om fordelingen av de ressursene som finnes.

Økonomisk vekst og gjeld

Høy statsgjeld og omfattende korrupsjon bidrar til en vedvarende ubalanse i økonomien. I 2009 besluttet Det internasjonale pengefondet (IMF) å slette 80 prosent av Haitis gjeld, fordi landet hadde oppfylt fondets krav til økonomiske reformer og tiltak for å bekjempe fattigdommen. Dette fikk imidlertid ingen umiddelbare følger for befolkningen; den reelle arbeidsløsheten ble på samme tidspunkt anslått til 70 prosent. Dette tallet reflekterer likevel ikke den reelle sysselsettingen, fordi en høy andel av befolkningen arbeider i den uformelle økonomien.

Turisme

Fjellparti mellom Furcy og Marigot, én av flere muligheter for fjellturisme i Haiti
Fjellturisme i Haiti
Av .

Haiti har i likhet med en rekke andre land i Karibia satset hardt på turisme, og opplevde en markant økning i besøkstallene i perioden 2005–2015. Dette til tross for at landet i 2008 var rangert som verdens fjerde farligste reisemål, etter Somalia, Irak og Afghanistan. Siden da har situasjonen imidlertid bedret seg kraftig. Ifølge Verdensbanken besøkte rekordhøye 465 000 turister Haiti i 2014, og ifølge World Travel & Tourism Council ble bidraget fra reisende og turister som en andel av BNP nesten firedoblet mellom 2005 og 2015. Landet har fortsatt store utfordringer når det gjelder infrastruktur, og i 2016 gjorde orkanen Matthew ytterligere store skader, noe som også påvirket turismen. Den tiltagende politiske uroen under president Jovenel Moïse bidro til en kraftig nedgang i turismen fram mot drapet av ham i 2021. Sikkerhetssituasjonen ble forverret under president Moïse, noe som i 2021 blant annet førte til en økning i kidnappinger på 200 prosent. Dette rammer selvsagt først og fremst Haitis egen befolkning, men påvirker i neste rekke også turismen og inntektene derfra svært negativt.

FN-styrker

FNs fredsbevarende styrker i Haiti, MINUSTAH, leverer valgmateriell i forkant av andre runde av presidentvalget, januar 2017. Valgrunden ble ikke gjennomført, da kandidaten Jovenel Moïse fikk mer enn 50 prosent av stemmene i første runde. I oktober 2017 trakk MINUSTAH seg ut av Haiti etter 13 år i landet.
FN.
Lisens: CC BY 2.0

Fra 2004 til 2017 var FNs stabiliseringsstyrke MINUSTAH utplassert på Haiti. MINUSTAH ble opprettet etter at president Jean-Bertrand Aristide hadde blitt fjernet fra makten etter en periode med opptøyer i landet, og målet var å bidra til ro og orden, og å bistå haitierne med å gjennomføre det påfølgende presidentvalget. FN-styrken ble funnet å være kilden til et omfattende kolerautbrudd i 2010, og har blitt anklaget for ulike typer overgrep mot lokalbefolkningen, og for ikke å bidra til lokalbefolkningens sikkerhet. MINUSTAH har blitt etterfulgt av den betydelig mindre United Nations Mission for Justice Support in Haiti (MINUJUSTH).

Jordskjelvet i 2010

Jordskjelvet i 2010 hadde katastrofale konsekvenser for den allerede svært fattige befolkningen på Haiti. Her et sammenrast, fattig nabolag i hovedstaden Port-au-Prince.

12. januar 2010 ble Haiti rammet av landets kraftigste jordskjelv på minst 200 år. Etter én måned ble antallet bekreftet omkomne satt til 223 000, et tall regjeringen anslo måtte økes til over 300 000. Dette tallet er senere nedjustert betydelig, men det nøyaktige antall ofre er fremdeles ukjent.

Katastrofen gjorde rundt tre millioner mennesker hjemløse, og hundretusener flyttet ut fra området rundt hovedstaden Port-au-Prince der skadene var enorme. Gjenoppbyggingen av landet ble av Den interamerikanske utviklingsbanken anslått til å koste opp mot 80 milliarder kroner.

Et gjentagende budskap fra haitisk side etter jordskjelvet i 2010 har vært fraværet av haitisk selvstyre over egen gjenoppbygging av landet. Jordskjelvet er kjent som en naturkatastrofe, hvis konsekvenser er menneskeskapte, i den forstand at lidelsene også skyldes den ekstreme sosiale ulikheten i landet, noe som igjen setter en stor del av landets befolkning i en svært sårbar situasjon i møte med naturens herjinger.

Politikk, valg og presidenter

Le Marron Inconnu de Port-au-Prince, eller Neg Mawon på haitisk kreol, er en statue som ble satt opp foran presidentpalasset i 1967, og som symboliserer Haitis uvurderlige rolle i kampen mot slaveriet.
Statuen Le Marron Inconnu de Port-au-Prince, Neg Mawon på haitisk kreol. Statuen står foran presidentpalasset.
Lisens: CC BY SA 3.0

Haiti har en lang historie med politisk konflikt, uro, kupp og autoritære ledere, men etter Jean-Bertrand Aristides avgang i 2004 har makten flere ganger blitt overført mellom presidenter på demokratisk vis, til tross for demonstrasjoner og anklager om valgfusk – og ikke minst jordskjelvet i 2010 og orkanen Matthew i 2016.

Jean-Bertrand Aristide

Presidentvalget høsten 2000 brakte Jean-Bertrand Aristide til makten for tredje gang. Han fikk over 91 prosent av stemmene i et valg som ble utsatt flere ganger; boikottet av opposisjonen og sterkt kritisert av internasjonale valgobservatører. Aristides parti Fanmi Lavalas seiret stort også i parlaments- og lokalvalgene samme år, med en oppslutning rundt 80 prosent.

Voldelige opptøyer og politisk uro rundt valget førte til at USA, EU og Canada truet med å stanse den økonomiske hjelpen til landet. Uroen ble dempet gjennom en overenskomst mellom regjeringen og 15 opposisjonspartier om et bredt sammensatt råd til å forberede og overvåke neste valg, som var planlagt i 2004. Aristide avlyste imidlertid valget under en voldsbølge som truet med å utvikle seg til regulær borgerkrig – med 200-årsfeiringen for landets selvstendighet som en slags opptakt.

Opposisjonen reagerte kraftig på avlysningen og organiserte massedemonstrasjoner med krav om Aristides avgang. Samtidig herjet væpnede kriminelle bander stadig mer fritt med plyndringstokter. Paramilitære enheter og en dødsskvadron gjenoppstod under ledelse av tidligere opprørsledere. Også regjeringen hadde sine støttespillere blant de væpnede bandene, etter hvert som myndighetenes eneste sikkerhetsstyrke, politiet, ble nedkjempet.

Samfunnet var i full oppløsning, en humanitær katastrofe rykket stadig nærmere, og flere forsøk på fredsmekling fra USA, den tidligere kolonimakten Frankrike og fra nabolandene mislyktes. Den politiske delen av motstanden samlet seg i «Gruppen av 184», etter antall partier, organisasjoner og andre aktører som stod bak. Vendepunktet kom da Aristide i mars 2004 meddelte sin avgang og reiste i eksil. Styrker fra USA og senere FN (se MINUSTAH ovenfor) gikk inn og tok kontroll, og høyesterettsjustitiarius Boniface Alexandre ble tatt i ed som midlertidig president frem til neste valg.

President René Préval

René Préval var lenge en viktig skikkelse i Haitis politiske liv, ikke minst som president i to perioder; fra 1996 til 2001 og fra 2006 til 2011. Han var derfor Haitis leder og ansikt utad da jordskjelvkatastrofen rammet i 2010. Prévals største ønske for Haiti var mer stabilitet, noe han uttrykte i et intervju én måned etter jordskjelvet:

«Hvilken vei bør Haiti velge? Stabilitetens vei. Ikke statskupp, ikke ransakelser, ikke brenne ned folks hjem, ikke brenning av bildekk. Vi kan ikke bare drive og ødelegge. Vi må bygge. Det er veien vi må gå, sånn at vi kan slutte å si at vi er uheldige.»

Préval symboliserte også denne stabiliteten på flere vis: To ganger ble han valgt til president på demokratisk vis, og to ganger overlot han presidentembetet til en annen politiker etter et valg – begge deler som den første i Haitis historie. I 2011 var han også den første presidenten på 25 år som forlot presidentembetet både i live og uten å være på vei verken til fengsel eller eksil.

President Michel Martelly

Michel Martelly var president mellom 2011 og 2015, og ledet dermed landet i de første årene etter jordskjelvet i 2010. Uten noen politisk erfaring ble han valgt inn, med støtte fra blant annet USA. Han overtok makten etter president Préval, og bidro senere til at hans partifelle Jovenelle Moïse ble valgt til å etterfølge ham som president.

Martellys periode var roligere enn etterfølgeren Moïses, og sammenfalt blant annet med en markant økning i landets inntekter fra turismen. Samtidig er hans ettermæle preget av beskyldninger om maktmisbruk, vennetjenester, handlingslammelse overfor landets utfordringer og berikelse av Martelly og hans krets, på statens bekostning.

Jovenel Moïse – et omstridt valg og en tragisk slutt

Forholdet mellom de to statene på øya Hispaniola; Haiti og Den dominikanske republikk, har historisk vært svært anstrengt. Her møtes de to presidentene Danilo Medina (til venstre) og Jovenel Moïse like før innsettelsen av sistnevnte i januar 2017.
Av /Presidencia República Dominicana.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Jovenel Moïse var en suksessrik forretningsmann som, i likhet med forgjengeren Michel Martelly, stod uten tidligere politisk erfaring. Hans presidentperiode endte på tragisk vis da han ble skutt og drept i sitt eget hjem av ukjente gjerningsmenn 7. juli 2021.

Valget i 2015/2016, som førte Jovenel Moïse til makten, var omstridt og førte til demonstrasjoner og opptøyer. Første runde i presidentvalget ble holdt 15. oktober 2015, og ifølge opptellingen fikk Moïse flest stemmer, men ikke mer enn de nødvendige 50 prosent for å bli erklært som vinner i første omgang. Påfølgende anklager om fusk og demonstrasjoner førte til flere utsettelser av andre runde, før første runde ble annullert og avholdt på nytt 13 måneder senere, 20. november 2016.

Valget skulle egentlig avholdes 9. oktober, men ble utsatt da orkanen Matthew traff Haiti 4. oktober. Etter både eksternt og internt press ble valget likevel gjennomført i november 2016, tross alle ødeleggelsene orkanen medførte. Ifølge Verdens helseorganisasjon etterlot Matthew over to millioner berørte og av disse hadde 1,4 millioner mennesker behov for umiddelbar nødhjelp. Valgdeltakelsen var derfor naturlig nok svært lav, omkring 21 prosent, og valgresultatet ble ikke endelig klart før i januar 2017. Moïse representerte Parti Haïtien Tèt Kale (PHTK – «De skalledes haitiske parti»), og ble støttet av den avtroppende Martelly i valgkampen. I første runde av nyvalget fikk Moïse over halvparten av de avgitte stemmene, og ble dermed erklært som valgvinner.

Under hans presidentperiode tiltok protestene mot misbruk av midler fra Venezuelas tidligere PetroCaribe-prosjekt. Prosjektet bidro med rimelige lån ved kjøp av subsidiert olje fra Venezuela, og mottakerlandene – som blant annet Haiti – kunne da videreselge oljen med profitt. I 2018 startet haitiere å etterspørre bevis for at inntektene kom landet til gode. Dette utviklet seg til en betydelig protestbevegelse, ettersom myndighetene ikke kunne gi noe tilfredsstillende svar. Protestene vedvarte gjennom store deler av president Moïses presidentperiode.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg