Haiti satser hardt på turisme, i likhet med en rekke andre karibiske land, og har opplevd en markant økning i perioden 2005 - 2015.  Landet lå i 2008 som nummer fire på en rangering av verdens farligste reisemål, etter SomaliaIrak og Afghanistan. men dette har i nyere tid endret seg kraftig. I 2014 registrerte Haiti et rekordhøyt antall besøkende, (465 000 i følge Verdensbanken), en markant økning fra tidligere år. Tall fra World Travel & Tourism Council i 2015 bidrar til å bygge opp under dette inntrykket: mellom 2005 og 2015 ble bidraget fra reisende og turister som en andel av BNP nesten firedoblet. Landet har fortsatt store utfordringer når det gjelder infrastruktur, og det er i skrivende stund usikkert hva konsekvensene av orkanen Matthew (2016) vil bli.   

Statlig gjeldsbyrde og korrupsjon bidrar til en vedvarende ubalanse i økonomien. FN har en stående styrke i landet.

I 2009 anså Det internasjonale pengefondet (IMF) at Haiti hadde oppfylt krav IMF hadde stilt med hensyn til økonomiske reformer og tiltak for å bekjempe fattigdommen, og besluttet å slette 80 % av Haitis gjeld - uten umiddelbare følger for befolkningen; den reelle arbeidsløsheten ble på dette tidspunkt anslått til 70 %. 

I januar 2010 ble landet rammet av det kraftigste jordskjelvet (se jordskjelv i Haiti) på minst 200 år, en måned senere var antallet bekreftet omkomne kommet opp i 223 000, et tall regjeringen anslo måtte økes til over 300 000. Dette tallet er senere er nedjustert betydelig, uten at man helt kjenner det nøyaktige antal ofre. Katastrofen gjorde rundt 3 millioner mennesker hjemløse, og hundretusener flyttet ut fra området rundt hovedstaden Port-au-Prince, der skadene var enorme. Gjenoppbyggingen av landet ble av Den interamerikanske utviklingsbank anslått til å koste opp mot 80 milliarder kroner.

Tross en rekke problemer er Haiti i begynnelsen av 2017 på nytt på vei inn i en relativt fredelig overføring av makt mellom demokratisk valgte presidenter, dog etter et opphold med interim-regjering i kjølvannet av alle utsettelsene før og under presidentvalgene i 2015 og 2016. Godt funderte klager fra opposisjonen på valgprosessen kaster likevel en viss skygge.   

Første runde av valget ble gjenomført i oktober 2015. Først tretten måneder senere ble det kåret en vinner. Jovenel Moïse fikk da over halvparten av avgitte stemmer i første valgrunde av nyvalget, 20. november 2016 og med det slo han ut de 26 andre kandidatene. Moïse representerer PHTK (Parti Haïtien Tèt Kale - "De skalledes haitiske parti") og er en suksessrik forretningsmann uten tidligere politisk erfaring, i likhet med forgjengeren i presidentstolen, Michel Martelly.  

Etter både eksternt og internt press ble valget gjennomført 20. november 2016, tross alle ødeleggelsene i landet i kjølvannet av orkanen Matthew. I følge Verdens helseorganisasjon etterlot Matthew over to millioner berørte og av disse hadde 1,4 millioner mennesker behov for umiddelbar nødhjelp. Valgoppmøtet var naturlig nok lavt, omkring 21 %. Ved utgangen av 2016 erklærte det haitiske valgrådet at man ville måtte vente til nyåret 2017 for en endelig bekreftelse av resultatet, som følge av klager fra opposisjonen.   

Punktvis oppsummering av den kronglete veien fram mot en ny president i 2017:

  • 25 oktober 2015: Første valgrunde gjennomføres. Jovenel Moïse og Jude Celestin videre til en avgjørende andre runde.
  • 27 desember 2015: Planlagt dato for andre og avgjørende runde.
  • 22. desember 2015: Det haitiske valgrådet utsetter andre runde på ubestemt tid.
  • 1. januar 2016: President Martelly offentliggjør ny dato for andre runde i valget: 17. januar 2016.
  • 7. januar 2016 President Martelly endrer dato for andre valgrunde til 24. januar. 
  • 22. januar 2016: Det haitiske valgrådet utsetter på nytt andre valgrunde på ubestemt tid, som en følge av voldsomme protester.
  • 5. april 2016: Det haitiske valgrådet skriver ut nyvalg, det vil si en ny første runde, til 9. oktober 2016
  • 24. april 2016: Planlagt dato for andre valgrunde, som ikke blir noe av som følge av utskrevet nyvalg. 
  • 5. oktober 2016: Det haitiske valgrådet utsetter valget til 20. november som en følge av orkanen Matthew.
  • 20. november 2016: Første runde av presidentvalget gjennomførers og Jovenel Moïse står igjen som vinner. 
  • 3. januar 2017: Det haitiske valgrådet erklærer valget som godkjent og avgjort. Jovenel Moïse er Haitis nye president.  

Det var betydelige demonstrasjoner mot valgresultatet i store deler av Haiti. 

Valg til ny president skulle opprinnelig holdes i november 2005, men datoen ble forskjøvet flere ganger. Presidentvalget 7. februar 2006 ble vunnet av tidligere president René Préval, som fikk 51,2 % av stemmene. Préval ble innsatt som president 4. mai. Valget, der 33 kandidater deltok, forløp roligere enn fryktet.

Ved valget til ny nasjonalforsamling samme år kjempet over 50 partigrupperinger om de 129 mandatene. Lederen for en bred koalisjonsregjering, Jacques Edouard Alexis, måtte forlate sin post etter kort tid, som følge av et eskalerende opprør i befolkningen mot stigende matvarepriser og fattigdom.

Den nye statsministeren Michêle Pierre-Louis tiltrådte i september 2008, som den andre kvinnen på denne posten i landets historie. Statistikken for fattigdom, underernæring og sultproblemer pekte i feil retning. Det var heller ingen særlig bedring å spore når det gjaldt vold, kidnapping og annen kriminalitet. I november 2009 overtok Jean-Max Bellerive som statsminister, etter at et mistillitsforslag mot Pierre-Louis ble vedtatt i senatet.

Presidentvalget høsten 2000 brakte Jean-Bertrand Aristide til makten, for tredje gang. Han fikk over 91 % av stemmene, i et valg som ble utsatt flere ganger, boikottet av opposisjonen og sterkt kritisert av internasjonale valgobservatører. Aristides parti Fanmi Lavalas seiret stort også i parlaments- og lokalvalgene samme år, med en oppslutning rundt 80 %.

Voldelige opptøyer og politisk uro rundt valget førte til at USA, EU og Canada truet med å stanse den økonomiske hjelpen til landet. Uroen ble dempet gjennom en overenskomst mellom regjeringen og 15 opposisjonspartier om et bredt sammensatt råd til å forberede og overvåke neste valg, som var planlagt i 2004. Aristide avlyste imidlertid valget under en voldsbølge som truet med å utvikle seg til regulær borgerkrig – med 200-årsfeiringen for landets selvstendighet som en slags opptakt.

Opposisjonen reagerte kraftig på avlysningen og organiserte massedemonstrasjoner med krav om Aristides avgang. Samtidig herjet væpnede kriminelle bander stadig mer fritt med plyndringstokter. Paramilitære enheter og en dødsskvadron gjenoppstod under ledelse av tidligere opprørsledere. Også regjeringen hadde sine støttespillere blant de væpnede bandene, etter hvert som myndighetenes eneste sikkerhetsstyrke, politiet, ble nedkjempet.

Samfunnet var i full oppløsning, en humanitær katastrofe rykket stadig nærmere, og flere forsøk på fredsmegling fra USA, den tidligere kolonimakten Frankrike og fra nabolandene mislyktes. Den politiske delen av motstanden samlet seg i «Gruppen av 184», etter antall partier, organisasjoner og andre aktører som stod bak. Vendepunktet kom da Aristide i mars 2004 meddelte sin avgang og drog i eksil. Styrker fra USA og senere FN gikk inn og tok over kontrollen, og høyesterettsjustitiarius Boniface Alexandre ble tatt i ed som midlertidig president frem til neste valg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.