Haitiansk politiker, kjent som «Papa Doc». Duvalier var utdannet lege og arbeidet i helseadministrasjonen før han ble president. Han døde i 1971 etter å ha styrt Haiti siden 1957. Regjeringstiden huskes framfor alt som en svært voldelig periode i Haitis historie

Duvalier overtok et vanstyrt Haiti, med store utfordringer både innen helse, utdanning og infrastruktur, da han i 1957 vant presidentvalget og inntok presidentpalasset. Der ble familien hans boende helt fram til sønnen og etterfølgeren Jean-Claude Duvalier forlot Haiti i 1986. Etter valget i 1964 ble Papa Doc utnevnt til president på livstid, noe som også inkluderte retten til å utpeke sin egen etterfølger.

Duvaliers Haiti hadde et turbulent forhold til USA, men hans antikommunistiske holdninger, kombinert med USAs frykt for et nytt Cuba, bidro til at han tross alt ble sittende ved makta til han døde.  

François Duvalier i 1968 av Ukjent/Wikipedia Commons. Falt i det fri (Public domain)

Duvalier identifiserte seg sterkt med Haitis historie og med frigjøringen fra Frankrike i 1804, og er blant annet kjent for sitatet: «Je suis le drapeau haïtien, un et indivisible» («Jeg er Haitis flagg, ett og uadskillelig»). Et sitat hvor han spilte på en setning fra den første haitiske grunnloven, som omtaler øya som «én og udelelig» – en setning som har skapt mye furore gjennom mer en to hundre år i nabolandet Den dominikanske republikk, som deler øya Hispaniola med Haiti.

Haiti skulle formes i sitt eget bilde og ikke som en tidligere fransk koloni. I motsetning til en rekke andre frigjorte tidligere kolonier i regionen, ville ikke Haiti orientere seg i retning av Europa og Nord-Amerika. Landet skulle i stedet bli en nasjon som legemliggjorde ideologiene i det man kalte négritude, stoltheten over det afrikanske opphavet. Haiti skulle bli styrt av svarte, ikke bare av den tradisjonelle mulatt-eliten. Slavenes opprør ble fremhevet og Haitis afrikanske røtter skulle også dyrkes, ikke minst gjennom religionen vodou, som fikk en sentral plass også gjennom myten om Papa Doc. Med hans svarte klær og øyne som etter sigende aldri blunket, ble han ofte assosiert med Baron Samedi, dødsrikets vokter.  

Papa Docs Haiti var en erklært fri svart republikk, der slavenes frigjøring fra koloniherrenes plantasjer var en essensiell del av nasjonens hjerte. Samtidig var ikke Papa Doc fremmed for å selge landsmenn til slaveliknende arbeid på dominikansk jord, på sukkerplantasjene der. Et vitnesbyrd om denne handelen finner man i dagboken skrevet av Hans Paul Wiese Delgado, Den dominikanske republikks diktator Rafael Leónidas Trujillos høyre hånd. Han forteller om et møte han skulle delta på i Haiti, på diktatorens ordre, der han måtte reise inkognito for å møte den haitiske presidenten i all hemmelighet i den lille grensebyen Belladere, på haitisk side. Der ble det gjort avtaler for å skaffe et visst antall haitiske arbeidere til innhøstingen av sukker. Familien Duvalier skal ha tjent millioner av dollar gjennom de årene denne handelen pågikk.

Forholdet til naboen var likevel ikke enkelt under Duvalier. Haiti kom svært nær en krig med Den dominikanske republikk og daværende president Juan Bosch, i 1963. Bosch hadde bistått haitiske flyktninger fra Duvaliers regime, noe som falt i svært dårlig jord på haitisk side, og den dominikanske ambassaden i Haiti ble omringet av haitiske soldater. Dominikanerne på sin side sendte tropper til grensa, men det hele endte likevel uten krig.   

Under hans første pressekonferanse etter innsettelsen som president, sverget Duvalier troskap til kampen for at alle haitiere skulle få leve i frihet, og at hans regjering alltid ville garantere for denne friheten. Videre erklærte han at han ikke hadde noen fiender «bortsett fra nasjonens fiender». 

Duvalier viste seg likevel nådeløs mot all motstand. Etter et attentatforsøk mot ham selv opprettet han den paramilitære styrken Milice de Volontaires de la Sécurité Nationale (bedre kjent som Tonton Macoute - «mannen med ljåen»). Disse håndhevet Duvaliers diktater med jernhånd. Drap, voldtekter, forsvinninger og tortur ble en sentral del av Duvaliers regjeringstid, og tusenvis av opposisjonelle havnet i det fryktede Fort Dimanche. Denne institusjonaliserte volden ble med videre inn i sønnens regime da han overtok. 

  • "Written in blood. The story of the Haitian people 1492 - 1995". Heinl & Heinl. 2005. 
  • Om forholdet til Den dominikanske republikks diktator Trujillo: "Trujillo. Amado por muchos, odiado por otros, temido por todos". Hans Paul Wiese Delgado. 2001. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.