Haiti er Amerikas fattigste land. Anslagsvis 60 % av befolkningen lever i stor fattigdom (Verdensbanken 2014). Andelen som lever i ekstrem fattigdom er ifølge samme kilde på 23.9 %. Det er prosentvis langt flere som lever i fattigdom på landsbygda enn i byene. 

Haiti deler øya Hispaniola med Den dominikanske republikk. Den økonomiske forskjellen mellom de to landene er svært stor, både om man måler i brutto nasjonalprodukt (BNP) og i årlig økning av BNP. Det er en forskjell som er stor, og som stadig vokser. Den økonomiske forskjellen de to landene imellom er blant den største i verden mellom to naboland.    

FNs levekårsindeks for 2014 plasserer Haiti på en 168. plass av verdens land, med en forventet levealder på 63.1 år og under fem års gjennomsnittlig skolegang (tall fra 2012). Når det gjelder sosial ulikhet, plasseres Haiti på 6. plass i verden av FN (2014), det vil si at Haiti er ikke bare fattig sammenliknet med andre land, det er også svært store interne forskjeller.  

Brutto nasjonalprodukt ble i 2014 beregnet til cirka 1800 USD per innbygger, et av verdens laveste, og soleklart lavest i regionen. Neste amerikanske land på samme liste er Honduras, med sine 4700 USD per innbygger.  

Handelssanksjoner og annullering av all utenlandsk hjelp etter militærkuppet 1991 og frem til 1994 hadde en ødeleggende effekt på økonomien. Høy arbeidsløshet kombinert med høy inflasjon rammet befolkningen hardt. Samtidig er landet  pålagt et strengt restruktureringsprogram for reformer i økonomien av Det internasjonale valutafondet (IMF).

Landbruk er den nest viktigste næringsveien og stod i  2014 for omkring 38 % av sysselsettingen, etter servicenæringen (50.4 % i 2010). Dette er en nedgang for landbruket på 22 prosentpoeng sammenliknet med tall fra 2001. Den gang utgjorde landbruket over 60 % av sysselsettingen. Landbruket lider av lav produktivitet, og store deler av jorda er ikke dyrkbar. Dette skyldes både Haitis fjellrike topografi og at jorden er splittet opp i svært små enheter og det brukes kun enkle redskaper. Kaffe er det viktigste salgsproduktet fra landbruket. Eterisk olje for bruk i kosmetikk og medisiner produseres også for eksport.

For eget forbruk dyrkes bananer, mais, søtpoteter og ris. Sukkerrør dyrkes for produksjon av sukker og sprit. Sisalhamp produseres for eksport og for produksjon av tauverk. Imidlertid har dyrkingen av både sukkerrør og sisalhamp gått ned siden bøndene har hatt behov for mer jord for matproduksjon.

Bruken av trekull som landets viktigste brenselkilde har ført til en avhugging av landets skoger. Avskoging har vært kjent som et stort problem, og et vanlig overslag har vært at bare mellom 1 % og 4 % av landets areal var dekket av skog. Dette har forsterket problemene med jorderosjon. Fortsatt i 2015 er avskoging et stort problem for landet, men vi vet nå at de mest dramatiske overslagene ikke lenger stemmer. Det er mer sannsynlig at rundt 30 % av landet er dekket av skog. Dette endrer ikke det faktum at Haiti opplever store problemer som følge av avskoging, men at kun mellom 1 - 4 % av landet har skog må kunne anses som en myte

Haiti hadde i 2014 en vekst i industrien på rundt 4 %, en indikator som scorer bedre enn de fleste andre levekårsindikatorer for landet. En ustabil politisk situasjon har lenge vært hinder for utenlandske investeringer, og parallelt har vilkårene for de ansatte vært under kraftig internasjonal kritikk.

Nesten all industri er plassert i eller i nærheten av Port-au-Prince. Dens andel av BNP var i 2014 20 % og sysselsatte omkring 11,5 % av yrkesbefolkningen. Viktigste industribransjer er produksjonen av næringsmidler, tekstiler, lærvarer og skotøy, plast- og gummivarer.

Landets viktigste handelspartner er USA, fulgt av nabolandet Den dominikanske republikk. Siden 1965 har utenrikshandelen gitt store underskudd. De amerikanskledede handelssanksjonene 1991–94 bidrog til at både eksport- og importverdien sank betydelig. Ved opphevelsen av sanksjonene var den økonomiske verdien av importen mer enn tre ganger så stor som verdien av eksporten.

Lettere industrivarer, kaffe og eteriske oljer var i 2001 viktigste eksportvarer. Mat (og levende dyr) stod samme år for 22 % av importverdien. For øvrig var maskiner og transportutstyr og fossilt brensel (petroleum) viktigste importvarer. 

Landets viktigste handelspartner for import er nabolandet Den dominikanske republikk, men her har man de senere årene (2013 - 2015) sett jevnlige forstyrrelser i den viktige grensehandelen som følge av de tidvis dårlige forholdene de to landene i mellom.   

Veinettet utenfor hovedstaden Port-au-Prince har etter jordskjelvet i 2010 sakte, men sikkert, vært under gjenoppbygging, blant annet i samarbeid med dominikanske utbyggere. Michel Martellys regjering iverksatte i 2012 en storstilt oppgradering av veinettet, et arbeid som i stadig pågår (desember 2015).  

Ved hovedstaden ligger en internasjonal lufthavn; Toussaint Louverture International Airport, som etter å ha blitt skadet i jordskjelvet i 2010 ble gjenåpnet i 2012. 

Den viktigste havnebyen er Port-au-Prince som tar hånd om 60 % av utenrikshandelen; andre havnebyer er Cap Haïtien på nordkysten, Les Cayes og Jacmel på sørkysten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.