Haiti har hyppig jordskjelv-aktivitet. Området ligger geologisk på grensen mellom to jordskorpeplater: Den karibiske plate og den nordamerikanske plate.

12. januar 2010, klokka 16.53 lokal tid, ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv med styrke 7,0 Mw, som tilsvarer 7,3 på Richters skala. Skjelvet hadde episenter i Léogâne vest for Port-au-Prince. I tiden etter hovedskjelvet kom minst 45 etterskjelv.

Jordskjelvet førte til enorme materielle ødeleggelser og menneskelige lidelser. Anslagene over hvor mange som omkom under skjelvet, har variert. Ett år etter jordskjelvet oppjusterte landets statsminister Jean-Max Bellerive dødstallet fra 250 000 til 316 000. Dette gjør det til det nest mest dødelige jordskjelvet noen gang. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til tallene. 

Det anslås at tre millioner mennesker, nær en tredel av landets befolkning, ble rammet. Tre hundre tusen ble såret. Over en million mennesker ble ifølge offisielle tall gjort hjemløse. Mange flyktet fra hovedstaden Port-au-Prince der hele nabolag hadde kollapset og ut til slekt og venner på landsbygda, før de senere vendte tilbake til hovedstaden. 

De som ikke reiste ut av Port-au-Prince, reiste midlertidige hjem på ruinene av sine gamle eller på ledige flekker i sentrum. Flere hundre tusen bodde over perioder på inntil flere år i de provisoriske teltleirene som dukket opp etter jordskjelvet. Ved slutten av 2015 er de fleste av disse teltleirene borte. 

I tillegg til boliger og infrastruktur kollapset både forretningsbygg, skoler og regjeringsbygg i jordskjelvet. Både parlamentet og presidentpalasset ble ødelagt. Andre sentrale bygninger som ble rammet, var katedralen i Port-au-Prince, et viktig landemerke i hovedstaden, og hovedfengselet.

En internasjonal givergruppe, der blant annet Norge hadde en plass ved bordet, ble opprettet raskt etter jordskjelvet for å koordinere hjelpen. Det ble fastslått at Haiti behøvde milliardbeløp over lang tid for å gjenoppbygge landet. Et problem som denne givergruppen kastet lys på i september 2010, var at landene som hadde lovet penger, ikke leverte i tråd med løftene. Mange lands tilskudd, bistand eller gaver uteble, noe som selvsagt vanskeliggjorde gjenoppbyggingen.  

Det store nærværet av NGOer i Haiti, både før og etter jordskjelvet, har vanskeliggjort haitiske myndigheters muligheter til selv å styre gjenoppbyggingen. Samtidig kan man hevde at NGOene finnes der i såpass stor grad fordi den haitiske stat over lang tid, også lenge før jordskjelvet i 2010, har hatt vanskelig for å møte befolkningens behov. 

Et kolerautbrudd ble bekreftet  av haitiske myndigheter i oktober 2010. På dette tidspunktet var det over 100 år siden forrige kolera-epidemi i landet. Dette nevnes ofte i sammenheng med jordskjelvets ettervirkninger, selv om det er to isolerte hendelser. Man kan likevel si at Haitis mange problemer i kjølvannet av jordskjelvet bidro til å forverre situasjonen, og at koleraen kom på det verst tenkelig tidspunkt. 

Forskere og uavhengige rapporter har konkludert med at koleraen ble brakt til landet av MINUSTAHs tilstedeværelse i landet, selv om FN ved utgangen av 2015 har til gode å erkjenne noe ansvar for dette. Over 9000 mennesker har ved inngangen til 2016 mistet livet som følge av epidemien, og den er stadig ikke under kontroll.

Jordskjelvet i 2010 er uten sidestykke det mest dødelige i landets historie, men Haiti har også før dette vært rammet av kraftige jordskjelv. Tidligere kjente jordskjelv rammet landet den 18. oktober 1751 og den 3. juni 1770.

Den 7. mai 1842 ble byen Cap-Haïtien ødelagt, og det var store skader i byer i nord som i dag tilhører Den dominikanske republikk. Nord i landet var det også store skjelv i 1887 og i 1904.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.