Regnemynt og preget mynt i Norge og i flere andre land.

Fra Harald Hardrådes tid var det norrøne myntvektsystemet fullt utbygd. Det skulle gå 240 penninger på marken, 30 på øren og 10 på ertogen. Men bare penningene eller enda mindre myntverdier ble preget i middelalderen i Norge, iallfall inntil slutten av 1400-tallet; mark og de andre høyere enheter var bare regnemynt.

Etter den opprinnelige forutsetning skulle det være likegyldig om pengemark var telt eller veid. Men med pengenes stadige forringelse sank også den telte myntmarks verdi stadig i forhold til den veide mark sølv (ren, lødig sølvmark), slik at dens verdi omkring 1340 bare var 1/5 mark sølv og i det følgende århundre sank ytterligere. Den svenske inndelingen av sølvmark i 192 penninger fikk på 1300-tallet innpass i det østlige og nordlige Norge; i Vest-Norge ble marken delt i 216 penninger.

Mot slutten av middelalderen innførte man, i likhet med Danmark, regning i skillinger (den lybske mark) istedenfor i øre og ertoger. Nå ble marken inndelt i 16 skilling à 3 hvider à 4 penninger. Fra begynnelsen av 1500-tallet ble det også preget markstykker, først i Nord-Tyskland, deretter i de nordiske land (i Norge i 1530-årene av erkebiskop Olav Engelbrektsson). Marken fulgte småmynten i dens fall i forhold til daleren. Til å begynne med gikk det 1½, så 2 og deretter 3, i Christian 4s tid hele 6 mark på daleren. Dette siste vedble senere stadig å være det nominelle forhold. I Norge ble det på 1700-tallet bare noen få år preget mark. Den dominerende mynten fra Kongsberg myntverk var dengang 24-skillingen. Denne fikk, især på Østlandet, navnet mark, mens den riktige betegnelsen, som ble brukt på Vestlandet, var ort (dvs. kvart, idet det gikk 4 slike 24-skillinger på kurantdaleren). Ved pengeloven 1816 ble spesidaleren delt i 5 orter (eller mark à 24 skilling) med en verdi av 80 øre ved innføringen av kronemynten 1875.

Mark ble også brukt i Danmark og Sverige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.