Svenn var opprinnelig ord for en ugift ung mann; gutt eller mann som vartet opp, gikk til hånde og gjorde våpentjeneste hos høvding eller adelsmann. I gammel tid også en medhjelper hos håndverksmester, tidligere dessuten medhjelper hos kjøpmann, apoteker og annet, for eksempel butikksvenn.

Nå brukes ordet om håndverker som har avlagt svenneprøven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.