Svenn var opprinnelig ord for en ugift ung mann; gutt eller mann som vartet opp, gikk til hånde og gjorde våpentjeneste hos høvding eller adelsmann. I gammel tid også en medhjelper hos håndverksmester, tidligere dessuten medhjelper hos kjøpmann, apoteker og annet, for eksempel butikksvenn.

Nå brukes ordet om håndverker som har avlagt svenneprøven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.