Granvin - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
204 km²
innbyggertall:
937 (2019)
administrasjonssenter:
Eide/Granvin
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
gravensar
målform:
nynorsk
kommunenummer:
1234 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Olsskavlen (1576 moh.) på grensa til Voss

Kommunevåpen

Granvin. Granvinvatnet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Granvin var en kommune Hordaland fylke. Den ble i 2020 slått sammen med Voss kommune, og ble samtidig en del av Vestland fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Granvin kommune lå i Hardanger, og omfattet begge sider av den trange, ti kilometer lange Granvinsfjorden, en nordgående arm av Hardangerfjorden, med dalen innenfor og fjelltraktene omkring. Kommunen grenset til Kvam i sørvest, til Voss i vest og nord, til Ulvik i øst og til Ullensvang i Hardangerfjorden i sør.

Granvin utgjorde fra innføringen av det lokale selvstyret i 1837 en kommune bestående av Granvin, Ulvik og Eidfjord. Denne skiftet i 1859 navn til Ulvik, og i 1891 ble Granvin skilt ut fra denne. Den nye kommunen fikk navnet Graven, men navnet ble endret til Granvin i 1898. Granvin endret grenser i 1964, da området Lussand/Kvanndal utenfor Granvinsfjordens munning ble overført fra daværende Kinsarvik kommune.

Natur

Berggrunnen i den tidligere kommunen tilhører Kaledonidene. Granvinsfjorden skjærer seg mot nordøst inn i steile fjell av gneis av grunnfjellsopprinnelse. I et belte langs kommunegrensen i nordvest er gneisen dekket av fyllitt som blir bredere i det åpne partiet rundt Granvinsvatnet (24 meter over havet) og videre mot nordøst til kommunegrensen mot Ulvik. Mot nord og vest er skiferen dekket av overskjøvne plater av gneis. Skyvedekkets øst–vest-front reiser seg i en stupbratt vegg nord for Granvinvatnet, og berggrunnen når i nord opp til 1576 meter over havet (Olsskavlen) på grensen mot Voss i nordøst. Langs foten av skyvedekkets brattkant fører Espelandsdalen østover til Ulvik.

Flere dalfører skjærer seg dypt ned i skyvedekket, særlig merkes Granvinelvas dalføre ovenfor Granvinsvatnet som danner den 120 meter høye Skjervsfossen. Granvindalen fører over til Voss gjennom et trangt skar med passhøyde 262 meter over havet. Også mot Ulvik er det relativt lav passhøyde, 343 meter over havet.

Bosetning

Granvin hadde ett tettsted, administrasjonssenteret Eide (Granvin) ved botnen av Granvinfjorden. Tettstedet hadde 485 innbyggere i 2019, noe som utgjorde 52 prosent av kommunens samlede befolkning mot 83 prosent i Hordaland som helhet. Hovedtyngden av bosettingen finner en fra tettstedet og nordover på begge sider av Granvinsvatnet. For øvrig spredt bosetning.

Granvin hadde stort sett nedgang i folketallet etter andre verdenskrig; i tiårsperioden 2009–2019 utgjorde nedgangen gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig. I samme periode hadde Hardanger en prosentvis nedgang på 0,2 prosent årlig, mens Hordaland fylke hadde en vekst på 1,1 prosent årlig.

Næringsliv

Granvin er en jordbruksbygd preget av husdyrhold, hovedsakelig sau, som utnytter de rike fjellbeitene, likeledes storfe. Granvin hadde i enkelte år atskillig skogavvirkning sammenlignet med de andre kommunene i Hardanger. Av kommunens arbeidsplasser var i alt åtte prosent i primærnæringene i 2019.

Industrien i Granvin er svært beskjeden, og den domineres av trelast- og trevareindustri, som i 2019 hadde 80 prosent av industriens sysselsetting (Moelven Granvin Bruk). For øvrig finnes bare noen småbedrifter innen bergverk, maskin- og grafisk industri. Kommunen har atskillig turisttrafikk, sommer og vinter.

I 2019 hadde 53 prosent av de bosatte yrkestakerne i Granvin arbeid utenfor kommunen, 29 prosent i Voss, til sammen åtte prosent i de øvrige Hardanger-kommunene og fem prosent i Bergen.

Granvin var en svært liten kraftkommune og hadde en midlere årsproduksjon på 33 gigawattimer (GWh) fra seks kraftverk per 2019. Dette ga kommunen minst utbygd vannkraft av Hardanger-kommunene. Største enkeltverk ved kommunesammenslåingen var Folkedal i Folkedalselva vest i kommunen og Bulko i Granvinvassdraget med henholdsvis 24,8 og 7,6 GWh i midlere årsproduksjon.

Samferdsel

Hovedveinettet gjennom Granvin preges av riksvei 13, den indre stamveien på Vestlandet, som fører inn i kommunen i Vallaviktunnelen i sør og følger Granvindalen nordover; her er den gamle slyngveien gjennom Skjervet erstattet av den 4,1 kilometer lange Tunsbergtunnelen. Fra Riksvei 13 ved sørenden av Granvinvatnet tar Fylkesvei 79 av sørvestover gjennom Granvin tettsted og langs Granvinfjorden/Hardangerfjorden videre. Fra Trå ved Granvinsvatnet fører fylkesvei 5380 gjennom Espelandsdalen østover til Ulvik.

Hardangerbana mellom Granvin og Voss ble nedlagt i 1988; persontrafikken opphørte allerede i 1985. Banen er fortsatt i drift på strekningen mellom Voss og Palmafossen godsterminal for godstrafikk. Den tidligere jernbanetraseen på Hardangerbana fra Kollanes til tidligere Nesheim stasjon på vestsiden av Granvinsvatnet er i dag sykkel- og gangvei.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Granvin hørte til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Hardangerrådet sammen med Eidfjord, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik.

Granvin kommune tilsvarer soknet Granvin i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Granvin til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Granvin

For statistiske formål var Granvin kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen åtte grunnkretser: Lussand/Kvandal, Folkedal, Hamre, Eide, Selland/Kjerland, Kyrkjestrandi, Seim/Nesheim og Spildo.

Historikk og kultur

Opp til Skjervefossen går det laks og sjøørret. Granvin kirke, som ligger på østsiden av Granvinvatnet, er en langkirke i tre, bygd i 1726, med blant annet døpefont i kleberstein fra middelalderen.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) hadde en gull hardingfele, skråstilt venstre mot høyre, mot en grønn bakgrunn; symboliserte hardingfeletradisjonene i kommunen og bunnfargen kommunens grønne preg.

Navnet kommer av trenavnet gran, og vin, ‘naturlig eng’.

Granvin var en av fire kommuner i Norge som brukte benevnelsen herad, sammen med Kvam, Ullensvang og Ulvik. Herad kommer fra norrønt herað som betyr ‘bygd, grend’. Imidlertid finnes ikke lenger begrepet herred i lovverket; dette gjelder siden 1992 i kommuneloven og siden 1995 i sektorlovningen som tidligere hadde hatt ulike bestemmelser som skilte mellom byer og herreder, se artikkelen herredskommune.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Haukenæs, Th.S.: Granvins saga, 1904-15, 3 b. i 2, Finn boken
  • Kolltveit, Olav & Henrik M. Kvalem: Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid, 1977-86, 3 b. (b. 3 med tittel: Bygdebok for Granvin), Finn boken
  • Kvalem, Henrik M.: Ættarbok for Granvin, 2. utg., 1995, isbn 82-993521-1-8, Finn boken
  • Olafsen, O.: Granvin i fortid og nutid : en bygdebok, [1923], Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg