Antonín Dvořák

.
Lisens: fri

«Fra den nye verden» er tittelen på Antonín Dvořáks symfoni nr. 9 i e-moll komponert 1892–1893. Om tittelen «Fra den nye verden», på tsjekkisk «Z nového světa», er Dvořáks egen skal være usagt. Symfonien oppfattes å beskrive de tallrike inntrykk han opplevde under de mange reiser han foretok i «den nye verden» mens han bodde i New York som direktør for National Conservatory of Music of America fra 1892 til 1895.

Faktaboks

Etymologi

Den nye verden = Amerika

Uroppførelsen

Symfonien ble bestilt av New York Philharmonic og uroppført i New York 16. desember 1893. Uroppførelsen fant sted i Carnegie Hall og ble dirigert av Anton Seidl med Dvořák til stede. Ved uroppførelsen møtte Dvořák tordnende applaus ved slutten av hver sats, og han følte seg forpliktet til å reise seg etter hver sats og bukke. Uroppførelsen ble en av de største offentlige triumfene i Dvořáks karriere.

Bakgrunn og påvirkning

I USA har man forsøkt å påvise at enkelte temaer eller deler av symfonien har bakgrunn i lokale amerikanske kilder, spesielt har man nevnt at det melodiske hovedtema i andre satsen skulle være bygget over en spiritual komponert av afrikansk-amerikaneren Harry T. Burleigh (1866–1949), Dvořáks assistent. Og i en stor artikkel i «New York Herald» i 1893 understreker Dvořák den store betydningen av afrikansk-amerikanernes musikk, og oppfordrer amerikanske komponister til å anvende denne musikkstilen. Artikkelen har troligvis ført til at man har trodd at Dvořák i sin symfoni nr. 9 har benyttet tematisk stoff fra afrikansk-amerikanernes musikk. Selv svarte han år 1900 at «jeg bare prøvde å skrive i disse nasjonale amerikanske melodiers ånd».

Trass i at enkelte temaer og motiv kan klinge amerikansk-folkloristisk inspirert, svarte Dvořák at symfonien «er og blir tsjekkisk musikk». I et avisintervju i 1893 fortalte Dvořák at han fant musikken til afrikansk-amerikanerne og de amerikanske urfolkene «praktisk talt identisk». Han mente også at musikken deres hadde en bemerkelsesverdig likhet med musikken i Skottland. De fleste musikkhistorikere er enige om at det Dvořák først og fremst her refererer til er den pentatoniske skalaen som er typisk for begge disse musikalske tradisjonene samt hans bruk av synkoper. I tillegg er påvirkning fra både Ludwig van Beethoven og Franz Schubert tydelig i symfonien.

Minst like meget som det han hørte i Amerika ble Dvořák påvirket av det han hadde sett i Amerika. Han skrev et sted at han ikke ville ha komponert sin amerikansk-influerte musikk slik han hadde gjort, hvis det ikke hadde vært for det han hadde sett i Amerika – han ble trolig ganske enkelt inspirert av det amerikanske «vidåpne landskap», prærien, slik han så den blant annet på en reise i Iowa i 1893.

Første klassiske verk utenfor vår atmosfære

«Fra den nye verden» er den første symfoni som har latt seg høre utenfor vår egen atmosfære. Astronauten Neil Armstrong hadde nemlig med seg et båndopptak av «Fra den nye verden» på den første månelandingen under Apollo 11-ferden i 1969.

Symfonien er kjent som et av den klassiske musikkens mest kjente og mest berømte verk.

Orkesterbesetning

Symfoni i fire satser

Første sats: Adagio – allegro molto

Satsen har sonatesatsform og allerede i innledningens adagio anvender Dvořák synkoper typisk for amerikansk musikk. Synkopene er tydeligst i Allegro-temaet. Eksposisjonens epilogtema i G-dur har blitt kjent for å ligne spiritualen «Swing low, Sweet chariot». Gjennomføringsdelen fokuserer først og fremst på hoved- og epilogtemaene, mens satsen slutter med en koda med hovedtemaet i messinginstrumenter og et orkester-tutti.

Andre sats: Largo

Andre satsens largo er blitt et meget berømt stykke for sitt engelsk horn-solo. Largoens hovedtema skal være inspirert av Henry Wadsworth Longfellows dikt «Hiawatha». Og det finnes skisser fra Dvorák hånd til et senere verk som var tenkt som en kantate eller en opera basert på Longfellows «Hiawatha». Dvořák kom imidlertid aldri til å fullføre et slikt verk.

Tredje sats: Scherzo – molto vivace

Hovedtemaet i tredje sats var tenkt som en amerikansk urfolksdans i en tenkt opera til tekst av Longfellows «Hiawatha». Formen er tredelt (ABA). Første delens energiske rytme blir avbrutt av en triodel. Første del gjentas etterfulgt av et ekko av kodaen i førstesatsens hovedtema.

Fjerde sats: Allegro con fuoco

I fjerde sats anvender Dvořák temaer fra de foregående satsene. Hovedtemaet har amerikansk karakter, men kontrasteres med en tsjekkisk sang. Man får følelsen av at Dvořák ønsket å hylle både den nye verden og hans eget hjemland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg