Tuba er et fellesnavn for de største og dypest stemte messingblåseinstrumentene. Tuba er også det største av blåseinstrumentene.

De vanligste tubaene er basstuba, kontrabasstuba, helikon og sousafon.

Tubaen ble oppfunnet omkring 1840, men ble ikke tatt inn i symfoniorkestrene før mot slutten av 1800-tallet, da det erstattet ofikleiden. Komponisten Richard Wagner fikk imidlertid utviklet et instrument kalt wagnertuba allerede i 1860-årene, men dette instrumentet, som egentlig er en krysning mellom valthorn og tuba, regnes primært å tilhøre valthornfamilien. I symfoniorkestrene ble tubaen etter hvert også benyttet som soloinstrument, og blant de komponistene som har skrevet solokonserter for tuba finner vi Ralph Vaughan Williams og John Williams.

Man skiller vanligvis mellom basstuba, som er stemt i Ess eller F, og kontrabasstuba, stemt i B (Bb) eller C.

Tubaen benyttes i dag innenfor flere ulike musikksjangre. Symfoniorkestrene har som regel kun én tuba, mens brassband og janitsjarkorps benytter flere tubaer. I janitsjarorkestrene kan antallet tubaer variere, mens brassband som regel består av fire instrumenter; to basstubaer i B og to kontrabasstubaer i Ess. Det finnes også såkalte tubakvartetter, som består av to tubaer og to euphonium, som er en mindre slektning av tubaen.

Tubaen har i enkelte land også blitt brukt som bassinstrument innenfor folkemusikken. Det gjelder spesielt i Bayern i Tyskland og Tyrol i Østerrike. Men også i Norge har det vært gjort forsøk med å benytte tuba i både folkemusikk, gammeldans og visesang. I tillegg har enkelte sjangre innenfor jazzen innlemmet tuba i besetningen.

På midten av 1800-tallet ble det utviklet en form for tuba med navnet helikon som egnet seg spesielt til marsjering. På helikonen går røret i en kveil omkring tubaisten og kan derfor hvile på hans/hennes skuldre. Helikon ble spesielt populært i Russland og Østerrike og brukes fortsatt både i Sentral- og Øst-Europa. I de fleste land er imidlertid helikonen erstattet av sousafonen som ble utviklet i USA i 1890-årene på oppdrag fra marsjkomponisten og dirigenten John Philip Sousa. Opprinnelig ble sousafonen brukt til konsertbruk, men etter at den ble modifisert i 1920-årene og fikk et framoverrettet sjallstykke, fikk den sitt store gjennombrudd som instrument brukt ved marsjering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.