Fra det grafiske partituret til «Kosmosyntese for elektroniske stemmer og naturalistiske lyder.» av . Begrenset gjenbruk

Bjørn Fongaard

Faktaboks

Bjørn Fongaard

Bjørn Halsten Fongaard

født:
2. mars 1919, Oslo
død:
26. oktober 1980, Oslo
Bjørn Fongaard
.

Bjørn Fongaard var norsk komponist, gitarist og pedagog, og en av pionerene i fremveksten av den elektroakustiske musikken i Norge. I tillegg til konvensjonell notasjon brukte han en kombinasjon av grafisk notasjon og et egenutviklet skala- og notasjonssystem for mikrotonalitet.

Bjørn Fongaard vokste opp i et arbeiderklassehjem på Ekeberg, med foreldrene Paul Anton Fongaard og Sigrid Hjelmberg. Han ble tidlig interessert i musikk, og laget allerede som barn en egen lekegitar. Etter at han ble uteksaminert fra Musikkonservatoriet giftet han seg i 1950 med danske Bertha Ellinor Johansen, og de fikk seks barn sammen.

Bjørn Fongaard forente rollene som komponist, gitarist og pedagog i det som må ha vært en særdeles travel hverdag. Hans tidlige komposisjoner var i tradisjonell retning, men han ble etter hvert en eksperimenterende komponist og selvstendig musikkteoretiker innen mikrotonalitet, nye spilleteknikker og elektronisk klangutvikling.

Fongaard sto ganske alene om sin teori og metodikk, svært få i landet forsto teoriene han arbeidet med. Til tross for dette ble mye av musikken hans fremført, og for eksempel fikk verket Galakse gode anmeldelser etter fremføring i Universitetet i Oslos aula i 1966. Orkesterverket Uran 235 er et godt eksempel på hvordan Fongaard var forut for sin tid. I komposisjonen bruker han kvarttoner for både strykeinstrumenter og messinginstrumenter, og morsesignaler som rytmiske motiver. Da stykket i 1965 skulle fremføres av Filharmonisk selskaps orkester ble det tatt av programmet kort tid før konserten, og verket ble urfremført av musikkhøgskolens studenter først i 1999.

Fongaard er en viktig pioner i den elektroakustiske musikken i Norge, og er inkludert i den internasjonale Ideama-databasen med verket Galakse. Av andre viktige komposisjoner kan nevnes Uran 235 og Novations.

Utdanning og musikerliv

Fongaard studerte først harmonilære og piano hos Kristian Lange, og fortsatte studiene ved musikkonservatoriet i Oslo, hos Per Steenberg, Sigurd Islandsmoen, Bjarne Brustad og Karl Andersen. Han ble uteksaminert i 1945 som pianist og gitarist, og tok eksamen i direksjon to år etter. Han var gitarlærer ved konservatoriet i årene 1945–1949 og 1956–1973, og ved Norges musikkhøgskole i 1973–1976.

Fongaard var mye brukt som gitarist i NRK, og var fast inventar i Barnetimen for de minste og I kosekroken. Han livnærte seg også som studiomusiker for blant annet Alf Prøysen, Kåre Siem, Vidar Sandbeck, Adolf Fjallsett og søstrene Bjørklund, og hadde tallrike oppdrag som teatermusiker. Han spilte også i jazzband under ledelse av trompeteren Jacques Butler, og spilte seg blant annet til New York som musiker på Amerikalinjen.

Det var imidlertid som komponist at Fongaard skulle sette de største sporene etter seg, med mer enn 250 verker. Etter 1960 fokuserte han mye på mikrotonalitet og utvikling av nye skalasystemer, og fra 1970-årene arbeidet han mye med elektroakustiske teknikker. Fongaard opptrådte på tidens arenaer, hadde tallrike fremføringer på Henie Onstad Kunstsenter, og var aktiv i komponistmiljøet.

Teoriutvikling og elektroakustiske teknikker

Fongaard var opptatt av å knytte den nye musikken til naturlige forhold, og kritiserer moderne kunst for å være for intellektuell og fjern fra følelser. Han oppfattet tonalitet og intervaller som nødvendige byggesteiner også i samtidsmusikken, og at musikalske valg måtte gjøres ut fra en naturgitt orden. Med dette som utgangspunkt utviklet han komposisjonssystemer basert på utvidelser av tolvtonesystemet, først i et 24-toners system og deretter i det han kalte «N-toneuniverset». N-toneuniverset peker på det uendelige antall frekvenser som finnes i vårt hørbare område fra 20 til 20 000 Hz, og Fongaard ville strukturere dette etter organisasjonsprinsippene i naturen. Han tok derfor for seg temaer som astrofysikk, anatomi, kjemi, religion, matematikk, fysikk og paleontologi. Verktitler som Galakse og Uran 234 has speiler dette kunnskapstilfanget.

Teorien hans ble utvidet gjennom å regne nye tonehøyder ut fra overtonene i tolvtonesystemet, og slik konstruere nye «sjikt» ut fra avstand til grunntonen. Resultatet var en sterk økning i muligheter som Fongaard kalte «differensiering», og han laget store plansjer der han beskrev nøyaktig alle permutasjoner som var mulige i systemene hans.

Denne økende kompleksiteten ga ham notasjonsmessige problemer når han gikk utover ¼-tonenotasjonen; det ble rett og slett både for tett mellom notetegnene til at partiturene var spillbare. Han utviklet derfor en grafisk notasjon med utgangspunkt i konvensjonell notasjon. Frekvenser og tid ble angitt med millimeternøyaktighet, slik at musikere skulle kunne lese partiturene hans.

I tillegg til notasjon av tonehøyder utviklet Fongaard detaljerte beskrivelse av artikulasjonstyper med ukonvensjonelle materialer. Arbeidet med kvarttoner og forskjellige spilleteknikker på elektrisk gitar ledet naturlig over til arbeid med elektroakustisk musikk fra 1970-tallet og fremover.

Fongaard brukte gitaren og en flerspors båndopptaker til å lege en rekke verk, de tekniske mulighetene var allikevel begrenset, og mange av Fongaards stykker finnes derfor kun som fargetegninger med samme formspråk som notasjonen til stykkene for mikrotonal gitar.

Arbeidet hans er nedfelt i 3 utredninger: Det musikalske selektivprinsipp (1962–1964), 24- toneuniversets tonale egenskaper og dermed forbundne musikalske muligheter (1965) og N-toneuniverset og dets egenskaper som musikalsk byggemateriale (1967). På mange måter var han forut for sin tid i tenkningen om intervaller i musikken, og han kan regnes som en forløper til den franske spektralskolen som etablerte seg midt på 1970-tallet.

Komposisjon og instrumentbygging

Fongaards interesse for tradisjonell tonalitet ble erstattet av et fokus på mikrotonalitet, og fikk bygget en kvarttonegitar. Den plasserte han liggende flatt på et bord, og spilte den med mange nye teknikker, som å slå og gni på gitarkroppen med forskjellige materialer, og stryke strengene med fiolinbuer og kleshengere. I partiturene noterte han detaljerte anvisninger på hvordan stykkene skulle spilles, og i partituret til Improvisations beskriver han for eksempel 9 eksitasjonstyper med metallpinne, 6 teknikker med fiolinbue, 7 typer anslag med fingre, bruk av svamp og så videre. Avstanden mellom eksitasjonspunkt og gitarmikrofonen er også detaljert angitt.

Han komponerte serier med verker for mikrointervallgitaren, både som soloinstrument og med følge av resitasjon og slagverk. Titler som Galakse, Homo Sapiens og Genesis avslører også komponistens interesse for filosofi og astronomi. Systemene han utviklet for komposisjon gjorde at han kunne komponere raskt, og som eksempel kan nevnes at han etter en forespørsel fra Harald Herresthal om å skrive en orgelsymfoni, like gjerne leverte tolv stykker, alle med varighet på 20 minutter.

Verker

Det finnes ingen sikker oversikt over eksakt hvor mange verker Fongaard har vært opphavsmann til, og flere av partiturene (som det øverst i artikkelen) vil også falle utenfor normale verkbegreper. Men man kan trygt si at Fongaards verkliste er på mer enn 250 verk, og derfor nevnes kun noen sentrale verk her.

Orkesterverk (et utvalg)

  • Sinfonietta (1951)
  • Uran 235 (1963)
  • Orafoni, talekor med orkester (1964)
  • Universum (1970)
  • Livet (1971)
  • Naturen (1971)

I tillegg 23 konserter for klaver og orkester, 12 konserter for soloinstrument og orkester, 12 symfonier, 7 fiolinkonserter, 5 orgelkonserter, 18 konserter for ulike blåseinstrumenter, symfoniske dikt.

Kammermusikk (et utvalg)

  • 12 sonatiner for klaver (1953)

I tillegg 21 strykekvartetter, 12 stryketrioer, 9 sonater for fiolin eller cello, 9 blåsekvintetter, 40 pianosonater, 57 solosonater for forskjellige instrumenter, 18 symfonier for orgel.

Musikk for lydbånd og instrumenter (et utvalg)

I tillegg 41 konserter for soloinstrumenter og lydbånd.

Elektronisk musikk for mikrotonal gitar (et utvalg)

  • Inventions (1964)
  • Kosmosyntese (1964)
  • Galaxe (1966)
  • Homo sapiens (1966)
  • Epos (1967)
  • Aforismer (1967)
  • Elektrofonia 1–7 (1970)
  • Novasjoner (1967)
  • Improvisations (1968)
  • Genesis (????)
  • Sinfonia microtonalis (1970)
  • Sonate No. 1 (1971)
  • Sonate No. 2 (1975)
  • Suite (1971)
  • Andromeda (ballett, 1971)
  • Dimensjoner (ballett, 1972)

Skrifter

Lærebøker i gitarspill

  • Med gitaren i kosekroken (1967)
  • Elementær gitarskole (1972)
  • 30 kjente melodier enkelt arrangert for gitarsolo (1972)

Musikkteoretiske tekster

  • Det musikalske selektivprinsipp (1962-64)
  • 24- toneuniversets tonale egenskaper og dermed forbundne musikalske muligheter (1965)
  • N-toneuniverset og dets egenskaper som musikalsk byggemateriale (1967)

Utgivelser

Tabellen under gir en komplett oversikt over innspillinger av Fongaards musikk, per 2020.

  • Egil Hovland, Bjørn Fongaard, Finn Mortensen, Knut Nystedt, Fartein Valen, Contemporary Music From Norway (1967) (Verket Galakse)
  • Poul Rovsing Olsen, Thorkell Sigurbjörnsson, Arne Mellnäs, Björn Fongaard, Nordiska Musikdagar 1968' Nordic Music Days Vol.3 (1969) (Verket Homo Sapiens)
  • Arne Nordheim, Sigurd Berge, Bjørn Fongaard, Contemporary Music From Norway (1973) (Verket The Space Concerto For Piano And Tape)
  • Bjørn Fongaard, Magne Hegdal, Kåre Kolberg, Ketil Sæverud, Contemporary Music From Norway (1977) (Verket Sinfonia Per Organum)
  • Bjørn Fongaard, Edvard Hagerup Bull, Harald Sæverud, Contemporary Music From Norway ‎(1978) (Verket Sonata Op. 110 No. 1)
  • Geir Henning Braathen, Norwegian Panorama (1984) (Utdrag Fra Suite No. 3)
  • Sigurd Berge, Bjørn Fongaard, Edvard Hagerup Bull, Oddvar S. Kvam, Finn Arnestad, Berge – Fongaard – Bull – Kvam – Arnestad (1988) (Verket Galakse)
  • Aage Kvalbein, Ten Norwegian Short Stories (2005) (Verket Sonate Nr. 1, Op. 125, Nr. 45)
  • Elektrofoni: Works For Micro Intervallic Guitar 1965-1978 (‎2010) (Verkene Evolusjon, Kontinuitet, Galakse, suite for mikrointervall-gitar, 14 Aforismer for mikrointervall-gitar, Opus Microtonalis, Homo Sapien, Epos, Elektrofonia 1-7, Konsert for piano og lydbånd, Sinfonia Microtonalis 1-5, Legende for orchestra microtonalis. Videoopptak av ballettene Relieff, Dimensjoner, samt opptak av Galakse.
  • Michael Francis Duch og Stig Førde Aarskog, Works For Clarinet And Contrabass (2014) (Verkene Concerto for clar. basso og lydbånd, Sonata nr. 1 for c.basso, Concerto for contr.basso og lydbånd)
  • Anders Førisdal: Galaxe (2015) (Verkene Invensjoner for ¼-tone gitar Op. 32 1-7, 3 Concertinos 1-3 for 1/4-tone gitar og perkusjon, Op. 36, Refleksjoner 2-4 for 1/4-tone-gitar og stemme, Op. 33, Sonate No. 1 for mikrointervall-gitar, mvt. 1-3, Op. 48, Sonata No. 2 for mikrointervall-gitar, mvt. 1-3, Op. 58, Galakse, Aforismer for mikrointervall-gitar, 1-3, Op. 61, Novations for mikrointervall-gitarer, 1-3, Op. 62, Aforismer for mikrointervall-gitar, stemme og perkusjon 1-3, Op. 63, 11 Improvisasjoner for mikrointervall-gitar, Op. 81, Sinfonia Microtonalis No. 1.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jensen, T. “Bjørn Fongaard og de tonende univers”, i Ballade nr. 4/1994, s. 22–26
  • Førisdal, A. Programnoter til CDen Galaxe (2015)
  • Grinde, N. Norsk musikkhistorie, Universitetsforlaget ISBN 82-00-05639-2, oppføring om Bjørn Fongaard s. 361 f.
  • Klein, E. “Bjørn Fongaard – en glemt pioner?”, i Norsk musikktidsskrift nr. 1/1994, – Kortsen, B. Contemporary Norwegian Orchestral Music (om Uran 235), Bergen 1969, s. 133–144
  • Rudi, J (2019). Elektrisk lyd i Norge Oslo: Novus. ss. 89-91.
  • Schneider, S. Mikrotöne in der Musik des 20. Jahrhunderts. Untersuchungen zu Theorie und Gestaltungsprinzipien moderner Kompositionen mit Mikrotönen, Bonn-Bad Godesberg 1975, s. 176–179, s. 4–5.
  • Thoresen, L. Bjørn Fongaard’s exploration of the even higher spheres of sound. Programnote til CDen Elektrofoni (2010)
  • Artikkelen Homo Sapiens i Nutida Musik årg. 12, nr. 1 1968/69 (s. 56–59)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg