lydbånd

Lydbånd er et magnetbånd som benyttes til opptak og lagring av lyd.

Faktaboks

også kjent som:

engelsk tape, noen ganger fornorsket til teip

Alt etter bruksområdet kommer lydbånd i varierende bredder og tykkelser, og spilles inn med forskjellige hastigheter og sporstandarder. Disse bygger på amerikansk kringkastingspraksis fra 1950-tallet, med en standard bredde på ¼ tomme og en innspillingshastighet på 15 tommer/sek. Andre standardhastigheter var underdelinger: 7 ½ tomme/s, 3 ¾ tomme/s og 1 ⅞ tomme/s, andre standardbredder var multipler: ½ tomme, 1 tomme og 2 tommer.

De tidligste lydbåndene hadde en tykkelse på 1,5 mil (38 μm) og ble levert i spolestørrelser på 10 ½ tomme (til profesjonell bruk) og 7 tommer (til amatørbruk). Et slikt bånd på en 7 tommers spole hadde en lengde på 1200 fot (365 m), noe som ga en spilletid på ca en time på hastigheten 3 ¾ tommer/s. Et tilsvarende bånd på en 10 ½ tommes spole hadde en lengde på 2400 fot, som ga en spilletid på cirka 30 min ved hastigheten 15 tommer/s.

For amatørbruk ble det utviklet tynnere bånd som ga lenger spilletid: 1 mil (25 μm) («long play»), 0,75 mil (19 μm) («double play») og 0,5 mil (12,5 μm) («triple play»). Felles for disse var at de tålte mindre mekaniske påkjenninger og ble i liten grad brukt i profesjonelle sammenhenger.

Lydbåndet i en lydkassett har en bredde på 0,150 tommer (3,81 mm) og bruker hastigheter 1 ⅞ tomme/s. Båndtykkelsen her er ca 16 μm for C60-kassetter (med en spilletid på 30 min per side) og tilsvarende mindre for C90 og C120-kassetter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg