Lydbånd, bånd med finfordelt magnetisk materiale benyttet til opptak og lagring av lyd. Et lydbånd består av en bærefolie med et magnetisk belegg. Bærefolien er et plastisk materiale, vanligvis polyester. Folien er for spolebånd ca. 20 μm tykk, kassettbånd er vanligvis bare tredjeparten. På den ene siden av bærefolien er det påført et belegg som inneholder magnetiske partikler, og det er disse som utgjør det egentlige lydbåndet. Tidlig benyttet man jerndioksid i form av nåleformede partikler med lengde 0,5 μm og tverrsnitt 0,1 μm, men de ble erstattet av bånd basert på belegg av kromdioksid og også flerlagsbånd, ferrokrombånd (jernoksid og kromdioksid). Ved innspillingen magnetiseres båndet i en grad som gis av styrken av det signal man ønsker å lagre, ved avspilling føler en detektor (avspillingshode) den lagrede magnetismen. Se også båndopptager.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.