Finn Oluf Arnestad

Finn Oluf Arnestad, norsk komponist og musikkritiker (i Vårt Land fra 1961). Arnestad studerte fiolin og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo i tillegg til studieopphold i Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Han var også opptatt av afrikansk og orientalsk folkemusikk, som han studerte under opphold i Paris. 
Hans verker kjennetegnes ved sterk ekspressivitet og er rike på klangvirkninger. Hans musikalske formspråk har både serielle såvel som neo-klassiske trekk. Arnestad har i særlig grad vært opptatt av akustikk og polaritet og harmonisk struktur. 


Arnestads viktigste verker er Meditation for orkester (1947), strykekvartett (uroppført 1947), Constellation (uroppført 1948), Conversation for klaver og orkester (1949, uroppført 1950), Missa Brevis for kor og orkester (uroppført 1951), I. N. R. I. (1954), 2 konsert-suiter fra et symfonisk mysteriespill: Suite nr. 1 (1953), Suite nr. 2 (uroppf. 1964), Konsert for fiolin og orkester (1956, uroppført 1960), sekstett for fløyte, klarinett, fagott, klaver, bratsj, cello (1959), Aria appassionata (1962), Suite i gamle danserytmer (kammerorkester med fløyte og obo, 1963), kvintett for fløyte og strykekvartett (1963), Dopplersonans (1964), Cavatina Cambiata (uroppført 1965), Smeden og Bageren (J. H. Wessel, bariton og orkester, 1966), klaversonate (1967), klaversonate nr. 2 Ritagliata (1967), Ouverture (1970), Væsletjennet for fløytesolo og strykere (1970), sonate for trombone og piano (1971), Musikk for tre treblåsere (1971), Toccata (1972), Arabesk (1975), Konsert for klaver og orkester (1976). 


Arnestad var medlem av Norsk Komponistforenings sakkyndige råd i årene 1974–79, og medlem og varamedlem i komponistforeningens stipendiekomite i perioden 1971–81.