Kåre Kolberg

Kolberg var utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han avla høyere kantor- og organisteksamen i 1959. Etter studier ved Universitetet i Oslo ble Kolberg magister i musikkvitenskap i 1963, og i 1966–1969 var han NAVF-stipendiat samtidig som han startet sin yrkeskarriere. I 1961 begynte han som organist i Grorud kirke, en stilling han hadde i flere år. I 1964–1966 var han hjelpelærer ved universitetet, og i 1967–1970 arbeidet han som musikkanmelder i Dagbladet. I en kortere periode var han også musikkonsulent for NRK Fjernsynet.

Fra 1970 deltok Kolberg aktivt i arbeidet med å styrke og ivareta norske komponisters interesser, først som formann for Ny Musikk i 1970–1973, deretter i årene 1974–1976 som formann i samarbeidskomiteen for Kunstneraksjonen '74, og i 1979–1984 som formann i Norsk Komponistforening, der han også var en av initiativtakerne til Notam – Norsk senter for teknologi i musikk og kunst.

Kåre Kolbergs første komposisjoner er studiearbeider. I motsetning til mange av medstudentene, som komponerte kirkemusikk i en tradisjonell, konservativ og tonal stil, valgte Kolberg å følge de radikale musikalske strømningene som for alvor slo inn over skandinavisk musikkliv i begynnelsen av 1960-årene. Men Kolberg var også kritisk til det han oppfattet som Darmstadt-skolens dogmatiske holdninger til musikkens oppbygging, og han ønsket en aktiv kommunikasjonslinje mellom komponist og tilhører. Komponisten måtte skrive slik at publikum fikk hjelp til å lytte og forstå. Kolbergs metode var å blande stilelementer og ignorere skillelinjer mellom for eksempel kunstmusikk og jazz, og mellom musikk og beslektede kunstarter. Han var også tidlig ute med å ta nye teknologiske virkemidler i bruk.

Både orgelverket Ludus (1962) og gjennombruddsverket Quartetti per archi («Strykekvartett») viser en udogmatisk og ukonvensjonell holdning til de stilistiske virkemidlene. I Quartetti per archi lar Kolberg sitater fra romantisk musikk stå som kontraster til det modernistiske. Søtladne glissando-virkninger utnyttes som formdannende komposisjonsmateriale. I det følgende verket Suoni for kammerorkester får blåserne en virkningsfull og uortodoks behandling. Kolberg ønsket å provosere lytteren ved plutselige og overraskende innslag av virkemidler som inntil da var tabubelagt innen samtidsmusikken.

Plym-Plym (1966) for blandet kor, vokalkvartett og talestemme er en collage- og språkkomposisjon, der sang, språk og fonetiske lyder uten semantisk mening veves inn i hverandre. Stemmeartikulasjon og menneskelige lyder som stemmen kan frembringe for å uttrykke følelser, utnyttes som musikalsk materiale for å få frem det bakenforliggende politiske budskapet. Kolberg bragte denne teknikken videre i det elektroniske verket Agathe (1970), der innspilte stemmebrokker fra Karin Krog ble finurlig satt sammen til forløp som ikke hadde vært realiserbare uten bruk av teknologi til å klippe, lime og overlagre.

Et sentralt verk fra 1960-årene er kirkeballetten Hakena'nit (Den kanaaneiske kvinne) for orgel, slagverk og dans (1968). Også i dette verket skaper Kolberg store kontraster mellom musikalsk anarki og klangkaos, og vare, romantiske fløytetoner

I Jaba 768 (1968) lar Kolberg tre jazzmusikere improvisere på grunnlag av et grafisk partitur. Ved å gå inn i denne musikksjangeren demonstrerte Kolberg sitt ønske om å bryte barrierene mellom sjangrene, noe han også viste i Blow up your dreams (1973).

På tidlig 1970-tall arbeidet Kolberg mye med fjernsyn, teater og multimedia. Tivoli (1974) var den første operaen skapt for det nye fjernsynsmediet i Norge.

Kolberg er en av den elektroakustiske musikkens pionerer i Norge, først med tidlige arbeider for radioteateret hos NRK, og deretter med komposisjoner hos Elektronmusikstudion (EMS) i Stockholm og Studio Eksperymentalne i Warszawa. Kolberg arbeidet med collageteknikker der han brukte innspilt lyd slik at rytmer og pulser fikk plass i stykkene, samtidig som lytterne lett kunne kjenne igjen lydmaterialet han hadde brukt. Dette er tydelig i både Agathe, komponert hos EMS i Stockholm, og i stykkene Omgivelser, Nova og Anonymus, som han laget i Warszawa.

I 1973 komponerte Kolberg Norges første stykke computermusikk, Keiserens nye slips, hos EMS. Stykket er rent syntetisk og programmert linje for linje for det analoge lydutstyret i EMS' hybridstudio i det Fortranliknende språket EMS-1. Han bragte med seg oppmerksomheten på tilgjengelighet også inn i computermusikken, og stykkets tittel kan gjerne leses som en ironisk kommentar til datidens utlegninger om teknologiens nye muligheter.

Etter mange års pause fra elektronikken programmerte Kolberg fra sent 1980-tall og frem til 2003 flere stykker, med like tvisynt formspråk som i verkene fra 1960- og 1970-tallet.

• Vokalverket For the Time Being utnevnt til årets verk av Norsk Komponistforening i 1984
• Æresmedlem i Norsk Komponistforening i 1996
• Arne Nordheims komponistpris i 2002

• Sinfonia giocosa. En undersøkelse av de formskapende faktorer i Klaus Egges symfoni nr. 2, mag. avh. UiO, 1963
• Men musikklivet lever, i S. Henning (red.): Tanker om norsk kultur, 1965
• New terms in the theory of music, i Studia Musicologica Norvegica 1, 1968
• Mot en ny musikk og Ny musikk i en endret verden, i K. Bækkelund (red.): Kunst eller kaos. En antologi, 1969
• Nødvendigheten, i Prismanytt, september/november, 1988

Tabellen under gir en komplett oversikt over innspillinger av Kolbergs verk, per 2019.

• Kåre Kolberg i Norsk biografisk leksikon
• modernisme – musikk
• postmodernisme – musikk
• elektronisk musikk
• ny mediekunst

• NRK TV: Norsk musikk i dag. Kåre Kolberg, portrett v/Eivind Solås, 1983
• Rudi, J.: Kåre Kolberg – fra analog klangverden til digitalteknologi . Programessay til CD-utgivelsen Attitudes

• Skjesol, S.: To strykekvartettar av Kåre Kolberg. Ei fenomenologisk tilnærming, hovedoppg. UiO, 1998