Kåre Kolbergs første komposisjoner er studiearbeider. I motsetning til mange av medstudentene, som komponerte kirkemusikk i en tradisjonell, konservativ og tonal stil, valgte Kolberg å følge de radikale musikalske strømningene som for alvor slo inn over skandinavisk musikkliv i begynnelsen av 1960-årene. Men Kolberg var også kritisk til det han oppfattet som Darmstadt-skolens dogmatiske holdninger til musikkens oppbygging, og han ønsket en aktiv kommunikasjonslinje mellom komponist og tilhører. Komponisten måtte skrive slik at publikum fikk hjelp til å lytte og forstå. Kolbergs metode var å blande stilelementer og ignorere skillelinjer mellom for eksempel kunstmusikk og jazz, og mellom musikk og beslektede kunstarter. Han var også tidlig ute med å ta nye teknologiske virkemidler i bruk.
Både orgelverket Ludus (1962) og gjennombruddsverket Quartetti per archi («Strykekvartett») viser en udogmatisk og ukonvensjonell holdning til de stilistiske virkemidlene. I Quartetti per archi lar Kolberg sitater fra romantisk musikk stå som kontraster til det modernistiske. Søtladne glissando-virkninger utnyttes som formdannende komposisjonsmateriale. I det følgende verket Suoni for kammerorkester får blåserne en virkningsfull og uortodoks behandling. Kolberg ønsket å provosere lytteren ved plutselige og overraskende innslag av virkemidler som inntil da var tabubelagt innen samtidsmusikken.
Plym-Plym (1966) for blandet kor, vokalkvartett og talestemme er en collage- og språkkomposisjon, der sang, språk og fonetiske lyder uten semantisk mening veves inn i hverandre. Stemmeartikulasjon og menneskelige lyder som stemmen kan frembringe for å uttrykke følelser, utnyttes som musikalsk materiale for å få frem det bakenforliggende politiske budskapet. Kolberg bragte denne teknikken videre i det elektroniske verket Agathe (1970), der innspilte stemmebrokker fra Karin Krog ble finurlig satt sammen til forløp som ikke hadde vært realiserbare uten bruk av teknologi til å klippe, lime og overlagre.
Et sentralt verk fra 1960-årene er kirkeballetten Hakena'nit (Den kanaaneiske kvinne) for orgel, slagverk og dans (1968). Også i dette verket skaper Kolberg store kontraster mellom musikalsk anarki og klangkaos, og vare, romantiske fløytetoner
I Jaba 768 (1968) lar Kolberg tre jazzmusikere improvisere på grunnlag av et grafisk partitur. Ved å gå inn i denne musikksjangeren demonstrerte Kolberg sitt ønske om å bryte barrierene mellom sjangrene, noe han også viste i Blow up your dreams (1973).
På tidlig 1970-tall arbeidet Kolberg mye med fjernsyn, teater og multimedia. Tivoli (1974) var den første operaen skapt for det nye fjernsynsmediet i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.