Illustrasjonen «Fyrverkeri» fra elevheftet Lydforming 1, Gyldendal 1973 av . Begrenset gjenbruk

Sigurd Berge

Faktaboks

Sigurd Berge
født:
1. juli 1929, Nord-Fron
død:
1. februar 2002, Oslo
Sigurd Berge
Av .

Sigurd Berge var en norsk komponist og pedagog, og en av pionerene i utviklingen av den elektroakustiske musikken i Norge. Hans viktigste komposisjonsperiode innen elektroakustikken var fra sent 1960-tall til tidlig 1970-tall, og etter den tid opptok undervisning stadig større del av hans tid.

Sigurd Berge vokste opp med folkemusikk, og faren Anton spilte, arrangerte og komponerte, i tillegg til å være organist. Berge ble tidlig opptatt av lyd fra naturen, og interessen for lyd som ikke tradisjonelt hadde plass i musikken tok Berge med seg i arbeidet sitt som komponist og pedagog. I 1967 satte han sammen Norges første elektroniske musikklaboratorium, på Sagene lærerhøgskole. Bruken av musikkteknologi plasserer ham blant pionerene i den elektroakustiske musikkens første gullalder i Norge, fra sent 1960-tall til tidlig 1970-tall. Berge definerte musikk som «lyd i meningsfull sammenheng», som et ekko av Edgard Varèses beskrivelse av musikk som «organisert lyd».

Berge var dypt engasjert i musikkpedagogikk som baserte seg på lydforming og inkluderende og sosial lytting, og arbeidet frem til pensjonsalderen på Sagene lærerhøgskole. Hans mest aktive periode som elektroakustiker var fra 1968 og frem til 1972, og komposisjonsvirksomheten generelt avtok utover 1980-tallet.

Oppvekst og utdanning

Berge vokste opp på Vinstra, der han også ble uteksaminert fra landsgymnaset i 1949. Deretter fulgte ett år i Tysklandsbrigaden (1950) og to år ved Oslo lærerhøgskole, før han ble ansatt som lærer ved Bjølsen skole (1952) og ved Sagene lærerhøgskole (1959). Der innførte han den praktisk-estetiske studieretningen (1961), og arbeidet frem til pensjonsalderen.

Berge studerte komposisjon med Torleif Eken ved Musikkonservatoriet i Oslo, og tok etter det timer med Finn Mortensen (1959–1960). Han hadde også kortere studieopphold i Stockholm og København, og et lengre opphold i Bilthoven, Nederland i 1968.

Komposisjon og undervisning

Her sitter seks elever og spiller på hvert sitt piano i samme rom, uten at man hører en lyd! Bildet er fra musikkundervisningen på Sagene lærerskole, som høsten 1967 tok i bruk sitt nyervervede elektroniske musikklaboratorium – på dette tidspunktet det eneste som fantes i hele Europa. Berge stående i bakgrunnen. Fra Aftenposten 29. september 1967.
Av /Scanpix.

Berge debuterte som komponist i Helsinki i 1959 med stykket Pezzo Orchestrale, der deler av stykket har sitt grunnlag i folkemusikk fra Gudbrandsdalen, slik den var nedtegnet av O. M. Sandvig. Musikken ble godt mottatt, og Berge hadde fremføringer i mange europeiske land og i USA.

Berge skrev tonal, tradisjonell musikk, tolvtonemusikk, pedagogiske stykker for forskjellige skoleorkestre, elektroakustisk musikk og musikk til scene og multimedia. På grunn av hans allsidighet er det vanskelig å knytte ham til kun én tradisjon, men hans oppmerksomhet på klangfarge og ukonvensjonelle organisasjonsprinsipper går som er rød tråd gjennom arbeidet hans, og vises i både komposisjon og forfatterskap. Han var opptatt av klang og lyders utvikling, naturlyd og folkemusikk. Stykket Chroma (1963) fremheves ofte som en studie i klangmuligheter, og installasjonsverket Blikk (1970) – et samarbeid med Irma Salo Jæger og Jan Erik Vold – er et godt eksempel på 1970-tallets multimedia. Verket var en bestilling fra Henie Onstad kunstsenter, der Berge også hadde stått for fanfaren som tok i mot kong Olav til åpningen i 1968. Fanfaren ble spilt fra taket foran inngangen og inne ventet Arne Nordheim med 4-kanalsverket Solitaire.

Berge ble valgt til formann i Norsk komponistforenings sakkyndige råd i 1976, var formann i Norsk Komponistforening fra 1985 til 1988 og medlem i styret til Norges musikkhøgskole i 1985–1986.

Elektroakustisk spesialisering

I 1967 mottok Berge både reisestipend fra staten og et stipend fra Bærum kommune, og dette gjorde det mulig for ham å reise til Nederland og Polen for å skaffe seg kunnskap om de nye verktøyene. I januar 1968 tok han komposisjonskurs og arbeidet i Gaudeamus-studioet i Bilthoven i Nederland og i april besøkte han Polen i en treukersperiode. Han orienterte seg om polsk samtidsmusikk, og spesielt i polsk radios Studio Eksperymentalne, der også Arne Nordheim og Kåre Kolberg arbeidet.

Berges reiserapport og notatbøker viser at han satte seg inn i verktøyenes virkemåte på detaljnivå, og han lærte seg teknikker han tok med hjem, samtidig som han komponerte mye musikk i Nederland. Hans elektroniske verker er i hovedsak skrevet i perioden 1968–1972, og han argumenterte som leder for Norsk Komponistforening kraftfullt overfor Kulturdepartementet om at det måtte opprettes arbeidsmuligheter for komponister av elektroakustikk også i Norge.

Berge var godt kjent med datamaskinens inntog som komposisjonsverktøy, men i Norge var ikke slikt utstyr tilgjengelig for komponister, og Berges verker besto derfor oftest av syntese med tone- og støygeneratorer, og redigerte og behandlede opptak av naturlyd.

Akustiske verker (et utvalg)

  • Pezzo orchestrale (1959)
  • Raga, obokonsert (1959)
  • Sinus, for strykeorkester og slagverk (1961)
  • Chroma for orkester (1963)
  • B for orkester (1966)
  • Gamma for kammerorkester (1970)
  • Delta, kammerbesetning (1970)
  • Epsilon, kammerbesetning (1972)
  • Illuxit, for barnekor (1974)
  • Juvenus, for strykeorkester (1976-77)
  • Du, jeg, vi sammen, for dansere og barn (1974)

Elektroakustiske verker (et utvalg)

  • Regndråpepostludiet (1968)
  • Iterasjon (1968)
  • Imitasjon (1970)
  • Blikk (mixed media sammen med J. E. Vold og I. Salo Jæger (1970)
  • Erupsjon (1971)
  • Månelandskap (1971)
  • Mikroorganismer (1985)

Skrifter

Berges tekster var skrevet for musikkundervisning, og han viser abstrakte lydformingsteknikker og knytter dem til både den intervallbaserte og elektroakustiske musikken.

  • Lydforming (Gyldendal, 1971, Norsk Musikkforlag 1998)
  • Lydforming med båndopptaker (Gyldendal, 1972)
  • Lydforming 1-3, elevhefter (Gyldendal 1973)
  • Hjelpemidler og musikkteoretiske uttrykk i elektronisk musikk (Stensilert hefte, 1974)
  • Spill etter besifring (Norsk Musikforlag, 1978, 1998)

Utgivelser

Tabellen under gir en komplett oversikt over utgivelser av Sigurd Berges musikk, per 2020.

  • Sigurd Berge / Sverre Bergh / Egil Hovland / Sverre Jordan / Johan Kvandal / Finn Mortensen / Carl Gustav Sparre Olsen. Contemporary Music From Norway. (1972) Philips ‎– 6507 020. Verket Flauto solo
  • Johan Kvandal / Edvard Hagerup Bull / Sigurd Berge / Finn Arnestad. Contemporary music from Norway (1972) Philips ‎– 6507 013. Verket Chroma.
  • Kåre Kolberg / Gunnar Sønstevold / Karl Andersen / Maj Sønstevold / Sigurd Berge. Contemporary Music From Norway. (1972) Philips ‎– 6507 018. Verket Yang-Guan.
  • Arne Nordheim / Sigurd Berge / Bjørn Fongaard. Contemporary Music From Norway. (1973) Philips ‎– 6507 034. Verkene Månelandskap, Munnharpe (2:05) hvilket verk er dette, Humoreske, Eg beisla min støvel, Erupsjon.
  • Sigurd Berge / Egil Hovland / Bjarne Brustad / Ragnar Söderlind* / Finn Arnestad. Contemporary Music From Norway. (1978). Philips ‎– 6507 053. Verket Blåsekvintett for de unge.
  • Sigurd Berge / John Persen / Ketil Hvoslef / Olav Anton Thommessen. Contemporary Music From Norway. (1980) Philips ‎– 6529 021. Verket Illuxit.
  • Sigurd Berge / Bernt Kasberg Evensen / Magne Hegdal / Folke Strømholm/ Olav Anton Thommessen / Magnar Åm. Contemporary Norwegian Piano. (1980) Philips ‎– 6578 115. Verket Koral.
  • Trygve Madsen / C.G. Sparre Olsen / Ragnar Søderlind, Sigurd Berge. Dedications (1982). Philips ‎– 6529 090. Verket Raga.
  • Sigurd Berge / Bjørn Fongaard / Edvard Hagerup Bull / Oddvar S. Kvam. Finn Arnestad ‎– Berge – Fongaard – Bull – Kvam – Arnestad. (1988) Aurora ‎– NCD-B 4957. Verkene Yang-Guan, Flauto Solo, Chroma.
  • Sigurd Berge ‎– Early Electronic Works. (2010) Prisma Records, PRISMA CD708. Verkene Eg beisla min støvel, Preludium, Ritual, Sørgemusikk, Erupsjon, Delta, Utdrag fra Blikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Løkken, Anton (2018) Komponisten frå Nedregate. I Haanes Ruset, Hildegunn Maria og Stauri, Rasmus (Red.) Fronsbygdin 2018. Vinstra: Fron Historielag. ss. 5-13.
  • Rudi, J (2019). Elektrisk lyd i Norge. Oslo: Novus. ss. 86-88.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg