Det viktigste dialektskillet i Oppland fylke går mellom det østlandske flatbygdmålet på Hadeland, i Land og på Toten og fjellbygdmålet i Valdres og Gudbrandsdalen. Målet i Sør-Gudbrandsdalen (til Kvam i Nord-Fron) viser overgangsformer mellom flatbygdmål og egentlig fjellbygdmål.

Flatbygdmålet i Oppland minner mye om målet i tilgrensende flatbygder i sør og øst. Fjellbygdmålet hører til midlandsmålene og har mange fellestrekk med dialektene i fjellbygdene lenger sør (Hallingdal, Telemark). Fjellbygdmålet har holdt på fullvokal (i/e, u/o) der flatbygdmålet har svekket den til ə, f.eks. i mile, viso, flertall av mil, vise. Tilsvarende former i flatbygdmålet er milər, visər. Videre har fjellbygdmålet ulike endinger i bestemt form entall av sterke og svake hunkjønnsord, f.eks. i sole mot visa, der flatbygdmålet har sola, visa.

Alle dialektene i Oppland har de vanlige østnorske særtrekk. Jamvektloven har gjort at infinitiv er kløyvd (fara : kaste), og at også svake hankjønns- og hunkjønnsord er todelte (ei viku : ei vise, ein hana, hånå (Valdres: hane) : kubbe). Det er tykk l som svarer til gno. l og (men Vang i Valdres har det vestnorske forholdet med r av gno. , f.eks. gar, bor). Med unntak av Valdres og Hadeland har hele fylket i sterkere eller svakere grad j-farget (palatal) uttale av ll, nn, dd. Hadeland har gv- i ord som har kv- i resten av fylket (gvit, gvass mot kvit, kvass) og er med å danne et mellomområde mot v- lenger sør. Dativ er i bruk (med skiftende former) overalt unntatt på Hadeland. I yngre mål, særlig på flatbygdene, går enkelte tradisjonelle dialekttrekk tilbake.

Se også språkavsnittet under Gudbrandsdalen, Valdres, Hadeland, Land, Toten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.