Det viktigste dialektskillet i Oppland fylke går mellom det østlandske flatbygdmålet på Hadeland, i Land og på Toten og fjellbygdmålet i Valdres og Gudbrandsdalen. Målet i Sør-Gudbrandsdalen (til Kvam i Nord-Fron) viser overgangsformer mellom flatbygdmål og egentlig fjellbygdmål.

Flatbygdmålet i Oppland minner mye om målet i tilgrensende flatbygder i sør og øst. Fjellbygdmålet hører til midlandsmålene og har mange fellestrekk med dialektene i fjellbygdene lenger sør (Hallingdal, Telemark). Fjellbygdmålet har holdt på fullvokal (i/e, u/o) der flatbygdmålet har svekket den til ə, f.eks. i mile, viso, flertall av mil, vise. Tilsvarende former i flatbygdmålet er milər, visər. Videre har fjellbygdmålet ulike endinger i bestemt form entall av sterke og svake hunkjønnsord, f.eks. i sole mot visa, der flatbygdmålet har sola, visa.

Alle dialektene i Oppland har de vanlige østnorske særtrekk. Jamvektloven har gjort at infinitiv er kløyvd (fara : kaste), og at også svake hankjønns- og hunkjønnsord er todelte (ei viku : ei vise, ein hana, hånå (Valdres: hane) : kubbe). Det er tykk l som svarer til gno. l og (men Vang i Valdres har det vestnorske forholdet med r av gno. , f.eks. gar, bor). Med unntak av Valdres og Hadeland har hele fylket i sterkere eller svakere grad j-farget (palatal) uttale av ll, nn, dd. Hadeland har gv- i ord som har kv- i resten av fylket (gvit, gvass mot kvit, kvass) og er med å danne et mellomområde mot v- lenger sør. Dativ er i bruk (med skiftende former) overalt unntatt på Hadeland. I yngre mål, særlig på flatbygdene, går enkelte tradisjonelle dialekttrekk tilbake.

Se også språkavsnittet under Gudbrandsdalen, Valdres, Hadeland, Land, Toten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.