Ålesund kirke er en langkirke i mur som ligger i Ålesund og Volsdalen sokn sokn i Ålesund kommune. Den er tegnet av arkitekt Sverre Knudsen og ble oppført og vigslet i 1909. Kirken har 800 sitteplasser. Kirken har vernestatusen «listeført (etter 1850)».
Periodens asymmetri og eksperimentelle tårnplassering gir kirken karakter.
Bakgrunn
Mottoet for prosjektet, Ave Maria, ble kritisert for å være «så forfærdelig katolsk. De få vinduer som var på tegningen passet for dem som lever i katolicismens mørke og ikke er nådd frem til protestantismens klare dagslys». Konkurranseutkastet ble både bearbeidet, dreid og speilvendt før utførelsen.
Ålesunds første kirke fra 1855 ble ødelagt i den katastrofale bybrannen i 1904. Den nye kirken ble oppført på samme sted, på en høyde sentralt på Aspøya, omgitt av en park.
Allerede samme år som brannen ble det holdt arkitektkonkurranse for å gjenreise kirken. De magre årene i byggebransjen på denne tiden førte til en overveldende deltakelse. Sverre Knudsens vinnerutkast fikk en udelt positiv kritikk, og det er verdt å merke seg juryens oppsummerende ord: «Der er ved dette Projekt alt i alt noget kjendt gammelt og nyt».
Det ble for øvrig strid i kommunestyret, der et knapt flertall heller ønsket å benytte tredjepremieutkastet fra arkitektkonkurransen. Dette var i et lignende formspråk, men med tårnet plassert mer konvensjonelt i kirkens hovedakse. Begrunnelsen for å bytte var at kirken etter vinnerutkastet «så altfor katolsk ut, den var for tung og trist og bød ikke på så gunstige lysforhold».
Saken måtte avgjøres i statsråd og ble løst ved at Sverre Knudsens vinnerutkast ble approbert, men med noe større vinduer enn opprinnelig planlagt. Frykten for «katolicismens mørke» avtok tydeligvis, for det skulle ikke ta lang tid før man fikk koret dekorert i mørke farger og lyset dempet med glassmalerier, men da var mørke kor blitt mer ut bredt også i andre norske kirker.
Kirkebygget
Moderne tolkning av enkle middalderske bueformer ble benyttet i flere nasjonalromantiske murkirker fra denne perioden.
Det kjente, referert til i bedømmelsen av vinnerutkastet, finner man igjen i hovedformene dominert av den nå så veletablerte nyromanske rundbuestilen, i hovedinngangsportalen dessuten markert spesielt som nynormannisk stil som datidens nasjonalromantikere hadde forkjærlighet for. Dette ser man i chevronen (sikk-sakk-ornamentet) som pryder portalbuen. Den frie grupperingen av volumene var tidens moderne europeiske uttrykk, men var etablert i norsk kirkearkitektur allerede med Vålerengen kirke og Fagerborg kirke i Oslo flere år tidligere.
Det nyeste ser man utvendig helst i den bastante tårnformen, der spesielt tårnhetten med sin knekkete mansard-form representerer en ny stilepoke, nybarokken med islett av jugendstil, og bryter med de høye og slanke tårnformene som lenge hadde dominert så sterkt.
Rett før byggingen tok til, sørget man for bedre tilpasning til terrenget ved å dreie kirken 180 grader. Dermed kom også hovedinngangen i le for stormene som her står rett inn fra havet, men man fravek også regelen om at kirker skal orienteres med koret mot øst.
Murverket
Kirkens yttervegger har delikat råkoppforblending av marmor fra Eide på Nordmøre.
Det ble innhentet anbud på flere typer mur og fasadekledning. Man endte opp med ålesundsmur, en type naturstensmur som utvendig ble forblendet med marmor fra Eide på Nordmøre med fargespill fra hvitt og rosa til grått og svart.
Stenen ble utnyttet med stor sans for fargeskiftningene i en råkopp med svært konvekse overflater i sterkt skiftende forband. Den helt hvite marmoren i innramninger og avdekninger er løsere og mindre motstandsdyktig enn den flerfargete, fortalte arkitekten i Teknisk Ukeblad i 1910, og tilføyde at han selv var i mot den av estetiske grunner. Det ser altså ut til at Knudsens djerve og for sin tid meget moderne prosjekt, der dekor i stor grad skulle vike til fordel for materialvirkning, var blitt noe forvansket uten hans medvirkning.
Interiør
Glassmalerier fra 1950–årene av Oddvar Straume i hovedinngangsdøren.
Innvendig ble det innført et nytt og rasjonelt hovedgrep med et konstruktivt system av glattpussete pilarer og bueformer uten hverken kapiteler, kantprofiler eller annen historistisk dekor slik det hittil hadde vært vanlig. Spenstige murte buer på tvers av det meget brede midtskipet under støtter det forholdsvis enkle tretaket. De er et gjensvar til buene som deler av de meget smale sideskipene. Samlet fremstår disse buene som vesentlige romformende elementer. De bringer også en letthet inn i dette kirkerommet som med sin store bredde i forhold til høyde kunne ha virket noe trykket.
Allerede til innvielsen hadde man fått tyske glassmalerier i gave fra keiser Wilhelm 2 til vinduene over hovedinngangen. De viser St. Olav flankert av Ålesunds byvåpen og giverens slektsvåpen.
Dekor
I 1918 sto dekoren i og rundt korbuen ferdig som første skritt i det som skulle bli et hovedverk av dekorasjonsmaleren og kirkekunstneren Enevold Thømt.
I korbuen er et findetaljert billedprogram flettet inn i en rankefrise i et lavt, bemalt relieff. I 1920 fulgte korsfestelsesscenen i glassmaleriet over alteret. I 1918–1928 ble korveggenes malte dekorasjoner i Thømts eiendommelige billedspråk utført i en mosaikklignende måleteknikk.
Planene for glassmalerier i skipet ble realisert først i 1940-årene. Det var et stort og gjennomtenkt teologisk billedprogram som ble uttrykt. Den lysegule veggfargen med brunbeiset treverk som for øvrig preger interiøret, skal imidlertid ha vært bestemt av arkitekten.
Kirken har også et kapell, opprinnelig oppført som konfirmantsal. Det fikk sin rike dekor i 1940- og 1950-årene utført av andre utøvere.
-
Prekestolen ble utført i nybarokk og overveldes av Enevold Thømts noe senere veggmalerier.
-
I 1918–1928 ble korveggenes malte dekorasjoner i Thømts eiendommelige billedspråk utført i en mosaikklignende maleteknikk.
-
Benkevangene er av middelaldertype mens øvrig innredning er i nybarokk. Enevold Thømts stiliserte kormaleri gir assosiasjoner til mosaikker.
Orgel
Kirkens orgel var opprinnelig plassert på et galleri fremme ved koret etter engelsk skikk, nesten som i Fagerborg kirke. Et nytt og mye større orgel fikk sin plass på galleriet over hovedinngangen i 1945. Buen over ble da noe ombygget, mens instrumentet ble delt i to for å tilpasses de store vinduene med glassmalerier.
Instrumentet ble for øvrig rikt dekorert med forgylte ornamenter beslektet med Enevold Thømts formspråk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.