Liaaen Industrier AS

Et voksende marked for bygging av større skøyter som kunne delta i bankfisket la grunnlag for verftets ekspansjon i de siste tiårene av 1800-tallet. Fra 1882 til 1908 bygget skipsverftet 53 fartøy, hvorav et av disse var «Leiv Erikson», Norges første motordekksbåt. I 1927 ble virksomheten flyttet fra Ysteneset til Kvennaneset gjennom overtakelsen av Aalesund Mek. Verksted. A.M. Liaaen var nå det største verftet mellom Bergen og Trondheim. Anders M. Liaaens sønner, Nils Johannes (1902–1974) og Adolf Hagerup (1906–1991) tok i kjølvannet av fusjonen over ledelsen av bedriften.

I årene fra 1908 til og med 1935 ble det ikke levert nybygg fra A.M. Liaaen. Den viktigste delen av produksjonen var reparasjonsarbeid og forlenging av fiskefartøyer. I tillegg tok verkstedet del i moderniseringen av og mekaniseringen av kystflåten, blant annet gjennom å utvikle og produsere den første norskkonstruerte totakts dieselmotoren og gjennom utvikling av propellsystemer for fremdrift og posisjonering til sjøs. Da A.M. Liaaen i 1936 leverte M/S Juvel ble det starten på en ny æra i verftets historie. Både før og etter andre verdenskrig leverte skipsverftet flere moderne havfiskefartøy. Verftets egenproduserte propellsystem hadde blitt installert i M/S Juvel. Mannen bak utviklingen av den den nye teknologien var Nils Johannes Liaaen. I 1944 tok han patent på den første vripropellen, en propell som kraftig forbedret skipenes manøvreringsevne til sjøs.

Okkupasjonsårene hadde som ved de fleste norske skipsverft en positiv effekt på selskapets likviditet. En stabil og høy etterspørsel førte til at gjeld ble nedbetalt og kapital ble spart opp for framtidige innvesteringer. 57 prosent av omsetningen hadde vært for tyske selskaper, i hovedsak den tyske marine. A.M. Liaaen erfarte som andre skipsverft at de stod under et visst press til å ta på seg arbeid for tyskerne. Samtidig ble verftet ikke rekvirert, og hadde derfor en viss grad av frihet til å inngå kontrakt med andre kunder. Det ble ikke levert noen nybygg i denne perioden. Etterforskningen av verftets økonomiske virksomhet under krigen endte med at saken ble henlagt med begrunnelsen «intet straffbart forhold».

Vripropellen ble en suksesshistorie for bedriften. I tillegg til propeller for havfiskeflåten kom A.M. Liaaen til å levere propeller til ferjer og til større stykkgodsskip. A/S Bergen Mekaniske Verksteder (BMV), og en rekke andre verft produserte vripropellene på linsens fra A.M. Liaaen. Propellsystemet fikk dermed et stort marked både i inn- og utland. A.M. Liaaen fortsatte samtidig sin utvikling som skipsbyggeri for den norske havfiskeflåten. Fra 1962 til 1988 ble det i tillegg til flere hekk- og reketrålere levert 15 fabrikktrålere. Skipsverftet bygget også slepebåter, offshorefartøy, fangstskuter og ferjer.

Virksomheten bestod ved nedleggelsen av flere virksomheter, hvor Liaaen Industrier AS i 1983 hadde blitt etablert som morselskap for Liaaen-selskapene. Propellvirksomheten ble i 1989 overtatt av Ulstein-konsernet. Deretter har gjenværende Liaaen-selskaper fortsatt med skipsreparasjoner samt maskinverksted og ingeniørtjenester offshore ved Liaaen verft til det ble nedlagt i 2003. I dag består konsernet av morselskapet Liaaen Industrier AS og datterselskapene Liaaen Eiendom AS og Aspevågen Marina AS. Eiendomsselskapet har siden 2007 jobbet med hvordan den forhenværende verftseiendommen skal forvandles til ny bydel i Ålesund, mens Aspevågen Marina AS tilbyr vinterlagring og vedlikehold av båter i tillegg til utleie av båtplasser.