Wolframforbindelser er kjemiske forbindelser mellom wolfram og andre grunnstoffer. I kjemiske forbindelser opptrer wolfram med oksidasjonstallene 0, II, III, IV, V og VI. Forbindelsene med oksidasjonstall VI er de mest bestandige.

Wolfram(III)oksid, wolframtrioksid, med kjemisk formel WO3, er et fast, gult stoff som er flyktig ved temperaturer over 1750 °C. Det løses ikke i vann eller syrer, men løses i sterke alkalier under dannelse av tetraoksowolframat(IV). Trioksidet er et viktig mellomprodukt ved fremstilling av wolfram. Se også wolframater.

Wolframbronser er ikke-støkiometriske forbindelser med sammensetning MexWO3, der x er et tall mellom 0 og 1 og Me vanligvis er et alkalimetall. Wolframbronsene er kjemisk motstandsdyktige, intenst metallglinsende fra gull-gult og purpurrødt til blåsvart, og utmerkede elektriske ledere.

Wolfram(IV)sulfid, wolframdisulfid, WS2, er et mykt, gråsvart, fast stoff som kun løses i oksiderende syrer. I likhet med molybdendisulfid og grafitt er det et effektivt smøremiddel med en rekke tekniske anvendelser.

Wolframkarbider kjennes i valensene +II–VI. Det viktigste er monokarbidet, WC, ofte kalt wolframkarbid, som er et grått, metallglinsende stoff. Det er stabilt opp til 2800 °C, nesten like hardt som diamant, og fremstilles ved at man lar wolfram reagere med karbon ved høy temperatur. Wolframkarbid er industrielt den viktigste wolframforbindelse. Det inngår i hardmetaller, som blant annet brukes i fjellbor, borekroner og annet slag- og skjæreverktøy.

Wolframheksakarbonyl, W(CO)6, er et hvitt, krystallinsk stoff som har vært brukt ved wolframbelegging av andre metaller. Med nitrogen danner wolfram ulike nitrider, blant annet diwolframnitrid, W2N, wolframdinitrid, WN2, som dannes i nitrogenfylte lamper, og wolframtrinitrid W2N3. Wolframnitrid og wolframborid, WB, har tilsvarende egenskaper og anvendelsesområde som wolframkarbid. De viktigste halogenene er wolframheksaklorid, WCl6, og wolframheksafluorid, WF6. Disse anvendes som belegg på flater. Kloridet brukes også som katalysator.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.