niøyer

Hodet til elveniøye, Lampetra fluviatilis, fotografert i Belgia.
Elveniøye av . CC BY NC ND 2.0

Niøyer er en klasse av rundmunner (kjeveløse fisk). I Norge forekommer 3-4 arter av niøyer. De voksne niøyene suger blod av andre fisker, og spiser død fisk.

Faktaboks

Også kjent som
ninauge
Cephalaspidomorphi

Klassen niøyer omfatter én nålevende orden (niøyer; Petromyzontiformes) med én familie (niøyefamilien; Petromyzonidae) med totalt 41 arter.

Beskrivelse

Niøyene har sju gjelleåpninger på hver side og ett enkelt nesebor – teller man på en av sidene gjelleåpningene, øyet og neseboret, har man de ni «øynene» som har gitt denne gruppen navn. Niøyene mangler kjever.

Levevis

Som voksne er niøyene blodsugere og åtseletere av andre fisker. De gyter i ferskvann i februar–juni. De blinde larvene (ammocoetes) lever nedgravd i sand- og mudderbunn tre til fem år før de forvandles til voksne. De lever av små mikroorganismer, alger og organiske partikler. Larvene skifter så form til den voksne formen, og det er nå den spesielle sugemunnen utvikles.

Noen arter blir kjønnsmodne direkte etter omdanningen fra larveformen (dette gjelder bekkeniøye), mens andre arter foretar vandringer ut i innsjøer og store vassdrag (som elveniøye) eller til havs (som havniøye).

Arter i Norge

I Norge forekommer 3–4 arter: havniøye, elveniøye og bekkeniøye; de to siste langs sørkysten og på Østlandet. Dessuten er arktisk niøye funnet noen få ganger i Pasvikelva, hvor den har sin vestgrense.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg