Nervesystemet omfatter alle nervecellene og deres utløpere. Det viser en utvikling mot stadig større kompleksitet opp gjennom dyreriket.

Vi kan skille mellom fire typer av nervesystemer: diffust, strengformet, gangliøst og rørformet. Det diffuse nervesystemet er den enkleste og opprinnelige formen. Det er mest karakteristisk hos hydroidepolypper og koralldyr, der hele kroppen er gjennomvevd av et nettverk av stjerneformede nerveceller som ligger under overflateepitelet. Hos dyr med spesielle sanseorganer opptrer strengformede nervesystemer, der nervecellene er ordnet i rekker som forbinder sanseorganene med de øvrige delene av kroppen, særlig muskulaturen. Det forekommer hos stormanetene som en nervering langs klokkeranden og hos pigghuder i mer komplisert form med begynnende deling i sentralt og perifert nervesystem. Med et gangliøst nervesystem er nervecellene vesentlig samlet i knuter (ganglier) som er innbyrdes forbundet og sender ut nervefibrer til alle organer. Gangliene representerer således et sentralt nervesystem. Gangliøst nervesystem forekommer vesentlig hos leddormer, bløtdyr og leddyr, i typisk form som et taustigesystem. Rørformet sentralnervesystem er karakteristisk for kordadyr. Det blir anlagt tidlig i fosterlivet som en innbuktning av ektodermen (medullarrøret), og er, når det er ferdigdannet, gjennomsatt av en fin kanal som i hjernen delvis utvider seg og danner de fire hjerneventriklene. Hos lansettfisken består sentralnervesystemet bare av det omtrent jevntykke medullarrøret, som strekker seg gjennom hele kroppen. Hos virveldyr vokser fremste del av medullarrøret sterkt og danner hjernen. I ryggmargen og dens fortsettelse (hjernestammen) ligger nervecellene (grå substans) i det indre, mens det ytre laget består av margkledde nervefibrer (hvit substans). I store- og lillehjernen (cerebrum og cerebellum) er forholdet omvendt. Barklaget består her av grå substans (se hjerne).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.