Sein devon-utryddelsen er en masseutryddelse eller en rekke utryddelser av liv i havet som skjedde i sein devontid. Den mest alvorlige hendelsen skjedde for omtrent 372 millioner år siden, da så mye som halvparten av alle marine slekter kan ha dødd ut. Det er omdiskutert om den skal regnes med til de fem store masseutryddelsene, og hva som var den bakenforliggende årsaken.
sein devon-utryddelsen
Årsak
Midtre og øvre devon var preget av miljøendringer, med havnivåendringer og områder med oksygenmangel i havet. Mange marine virvelløse dyr opplevde utryddelser, blant dem konodonter, revbyggende dyr (blant dem koraller), en gruppe ammonoider (Goniatitida) og en lite kjent gruppe kalt Tentaculita.
Miljøendringene var bakteppet for den største utryddelsen på grensen mellom aldrene frasne og famenn i sein devon, for 372 millioner år siden, og kan ha forverret den. Selv om det er mye som ikke er forstått med masseutryddelsen, sammenfalt den med havstigning, tempteraturstigning og havområder uten oksygen. Temperaturen i havet ved lave breddegrader økte fra 23 grader midt i devon til 30-32 grader i frasne i øvre devon.
Oksygenmangelen i havet kan ha vært forårsaket av landplantenes evolusjon, fordi de utviklet dypere og flere røtter og dannet jord. Dette kan ha ført til økt avrenning og eutrofiering, og påfølgende høyere primærproduksjon og oksygenmangel i havet. Økt nedbryting av organisk materiale i havet kan ha fjernet karbondioksid fra atmosfæren og laget kalde perioder, og et fortsatt ustabilt devonsk klima.
Utryddelsene i sein devon kan også skyldes vulkanisme. Store utbrudd i Sibir er kjent fra frasne i sein devon og fortsatte inn i karbontiden. I slutten av devon var det nok en gang havområder med oksygenmangel, noe som førte til utryddelse av mange konodonter, trilobitter, blekkspruter, brachiopoder og koraller. Totalt 21 prosent av marine slekter kan ha dødd ut.
Omfang
Dette er den masseutryddelsen som er minst kjent, og estimatene for hvor mange arter som døde ut spriker og avhenger av hvor lang tid man regner inn i masseutryddelsen. Særlig var utryddelsen skadelig for bunnlevende organismer, og antakelig døde rundt halvparten av slektene ut. Det største tapet skjedde antakelig hos de store revene som var viktige økosystemer i lang tid. Selv om antallet arter som døde ut var lavere enn i andre masseutryddelser, kan denne hendelsen ha vært minst like alvorlig fordi revene var så viktige.
Konsekvenser
Utryddelsene i midtre og siste del av devonperioden førte til endringer i mange store og viktige dyregrupper i havet. Selv om de fleste av dem økte i antall igjen etter utryddelsene, var det med en ny sammensetning av arter. Undervannsrevene fra devon ble i stor grad erstattet av rev bygget av andre arter.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.