ryggstreng

Chorda dorsalis. A) Chordadyr med fiskeform, skjematisk. B) Salamanderlarve, tverrsnitt. C) To ryggvirvler fra pattedyr. Ved bøyning av ryggraden forskyves mellomvirvelskivens nucleus pulposus mot bøyningens konvekse side.

Chorda dorsalis av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Ryggstreng er et stavformet støtteorgan som går langsmed kroppen under fosterutviklingen hos alle ryggstrengdyr. Ryggstrengen er karakteristisk for alle i gruppen ryggstrengdyr (Chordata). Ryggstrengdyrene omfatter kappedyr, lansettfisker og virveldyr.

Faktaboks

Også kjent som

latin chorda dorsalis, notochord, korda

Ryggstrengen er fast, men elastisk. Ryggstrengen utgjør et første anlegg til akseskjelett og finnes som oftest bare på dyrenes tidlige utviklingsstadier. Den finnes bare sjeldent hos fullt utvokste dyr, som hos lansettfisker. Ryggstrengen strekker seg i hele dyrets lengderetning mellom tarmen og det rørformede anlegget til sentralnervesystem. Hos kappedyr opptrer den bare i haleavsnittet, hos lansettfisker gjennom hele kroppen.

Oppbygning

Ryggstrengen viser ulik oppbygning hos ulike ryggstrengdyr. Hos larver av kappedyr, og hos voksne halesekkdyr, utgjør ryggstrengen et langstrakt rør som er lukket i begge ender. Cellene i den tynne rørveggen, som er omsluttet av et spinkelt bindevevssjikt, utskiller trolig en gelatinøs substans i ryggstrengrommet, og med det oppnår den en viss mekanisk stivhet (væskekorda).

Lansettfisker har en smekrere korda bestående av innerverte, skiveformede muskelceller innenfor en tykk bindevevsskjede. Sammentrekning av muskelskivene vil her trolig heve væsketrykket i ryggstrengen, hvilket vil resultere i økt stivhet.

Rundmunner og høyere virveldyr har en nærmest massiv korda av tettpakkede epitellignende cellevev, hvorav de dypest liggende inneholder væskefylte rom. Den er alltid omgitt av en fast bindevevsskjede.

Hos virveldyrene danner ryggstrengen grunnlag for utvikling av ryggradens virvler ved påleiring av brusk eller ben, samtidig som den tilbakedannes. Fuglenes ryggstreng forsvinner helt.

Hos pattedyr, for eksempel mennesket, finnes til slutt bare rester av ryggstrengen i form av en slimaktig kjerne, nucleus pulposus, sentralt i mellomvirvelskivenes trådbrusk. Den bløte kjernen utgjør en væskepute under høyt trykk. Som følge av menneskets oppreiste gang presses væskeputene sammen, hvilket gjør at vår kroppshøyde avtar noe mot kvelden. Ved høy alder avtar kroppshøyden på grunn av nedsatt væskeinnhold i kjernene. Den smertefulle lidelse nucleus-prolaps skyldes en utpressing av mellomvirvelskivens bløte kjerne slik at den trykker på nærliggende nerver fra ryggmargen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg