Ryggstrengen viser ulik oppbygning hos ulike ryggstrengdyr. Hos larver av kappedyr, og hos voksne halesekkdyr, utgjør ryggstrengen et langstrakt rør som er lukket i begge ender. Cellene i den tynne rørveggen, som er omsluttet av et spinkelt bindevevssjikt, utskiller trolig en gelatinøs substans i ryggstrengrommet, og med det oppnår den en viss mekanisk stivhet (væskekorda).
Lansettfisker har en smekrere korda bestående av innerverte, skiveformede muskelceller innenfor en tykk bindevevsskjede. Sammentrekning av muskelskivene vil her trolig heve væsketrykket i ryggstrengen, hvilket vil resultere i økt stivhet.
Rundmunner og høyere virveldyr har en nærmest massiv korda av tettpakkede epitellignende cellevev, hvorav de dypest liggende inneholder væskefylte rom. Den er alltid omgitt av en fast bindevevsskjede.
Hos virveldyrene danner ryggstrengen grunnlag for utvikling av ryggradens virvler ved påleiring av brusk eller ben, samtidig som den tilbakedannes. Fuglenes ryggstreng forsvinner helt.
Hos pattedyr, for eksempel mennesket, finnes til slutt bare rester av ryggstrengen i form av en slimaktig kjerne, nucleus pulposus, sentralt i mellomvirvelskivenes trådbrusk. Den bløte kjernen utgjør en væskepute under høyt trykk. Som følge av menneskets oppreiste gang presses væskeputene sammen, hvilket gjør at vår kroppshøyde avtar noe mot kvelden. Ved høy alder avtar kroppshøyden på grunn av nedsatt væskeinnhold i kjernene. Den smertefulle lidelse nucleus-prolaps skyldes en utpressing av mellomvirvelskivens bløte kjerne slik at den trykker på nærliggende nerver fra ryggmargen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.