Bolivia er blant de landene i Sør-Amerika med minst turisttrafikk, men har de siste par tiårene opplevd en gradvis økning i antall internasjonale besøkende. En dårlig utbygd infrastruktur og landets relative utilgjengelighet er imidlertid hindre for sterkere vekst.

I 2011 bidro turistnæringen i Bolivia til 2.6 % av landets BNP (cirka 4.1 milliarder bolivianos, tilsvarende 3.3 milliarder norske kroner). Dette er forventet å øke med 3,5 % årlig over neste tiårsperiode, ifølge World Trade and Tourism Council. 

Cirka 96 500 mennesker var ansatt i Bolivias turistnæring i 2011, et tall som forventes å øke til 123 000 i 2022.

De vanligste måtene å reise inn i Bolivia er med fly til Santa Cruz eller La Paz, landets to største byer, eller landeveien fra Peru via Titicacasjøen. Innad i landet er de mest populære reiserutene mellom La Paz og Potosi, og fra Potosi til saltsjøen Uyuni.

La Paz er med sin beliggenhet i en dyp elvedal på det andinske slettelandet et spektakulært reisemål. Men byen fungerer også som en inngangsport til landet forøvrig, og er et utgangspunkt for å se området rundt, først og fremst Titicacasjøen og ruinbyen Tiahuanaco.

Andre store turistattraksjoner inkluderer fotturer langs de gamle inkaveiene fra høylandet til lavlandet. Spennings- og ekstremsportturisme har også blitt populært i La Paz de siste årene, med sykling langs den såkalte dødsveien til landsbyen Coroico som en mye omtalt attraksjon.

Titicacasjøen er den høystliggende farbare innsjøen i verden og deles i to av grensa mellom Bolivia og Peru. På boliviansk side av innsjøen ligger Soløya og Måneøya.  Disse har bevarte ruiner fra tiden før kolonialiseringen av Bolivia, og står sentralt i Inka-mytologien. Ved bredden ligger byen Copacabana, hvis navn angivelig har gitt opphav til den berømte stranden i Rio de Janeiro, Brasil.

Tiuhuanaco er både navnet på en ruinby som ligger mellom Copacabana og La Paz, og navnet på en rik pre-Inka kultur. Byen er fremdeles bare delvis utgravd men blant de meste kjente attraksjonene er Sol-porten, tre meter høye steinstatuer og et tempel med hoder hugget ut av stein langs veggene.

Thor Heyerdals Kon Tiki-ekspedisjon ble delvis inspirert av at et av steinhodene har indo-europeiske trekk, noe som passet med Heyerdahls teori om at mennesker seilte til Amerika fra Afrika og Europa.

Potosi er i dag en by med 155 000 innbyggere men var i storhetsdagene på 1600-tallet en av de største byene i verden (noen anslag sier 200 000 innbyggere på det meste). Byen ligger ved foten av fjellet Cerro Rico som inneholdt store mengder sølv. I kolonitiden lå ett av to spanske myntverk utenfor Spania i Potosi og det ble sendt enorme mengder edle metaller til Europa, med (usikre) anslag som hevder opp til 40.000 tonn. Tusenvis av arbeidere døde i de bolivianske gruvene,  mange av dem tvangsarbeidere rekruttert blant urbefolkningen og slaver fra Afrika.

Da de rikeste sølvårene var tomme tok utvinningen av andre metaller over, men Potosi storhetstid tok slutt på 1800-tallet. Gruvedrift preger likevel fremdeles byen sterkt men i dag drives ofte utvinningen av kooperativer. Arbeidet er svært helsefarlig og forventa leve alder for en gruvearbeider er under 40 år.

De mest populære turistaktivitetene er å bli med på guidede turer inn i gruvene og besøke det store myntverksmuseet.

Saltsjøen Uyuni kalles også salt-ørkenen Uyuni. Den er en 12.000 kvadratmeter stor ansamling av salt og noe vann. Saltet er så kompakt at man de fleste steder kan kjøre på det, og hovedveien fra Bolivia til Chile går tvers over. Trass i det golde landskapet finnes det noe dyreliv på Uyuni, blant annet store kolonier av flamingo.

Saltsjøen er en av de største litiumreservene i verden og blir ofte omtalt som en viktig ressurs i framtidig produksjon av batterier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. januar 2014 skrev bjørn gustafson

En liten faktafeil vedr saltsjøen :

Salstjøen Uyuni

Saltsjøen Uyuni kalles også salt-ørkenen Uyuni. Den er en 12.000 kvadratmeter stor ansamling av salt og noe vann.



Det skal være kvadratkilometer.



mvh Bjørn Gustafson

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.