tåkesignaler

Tåkesignaler kan gå fra skip til skip, eller fra land til skip, og skal kunne skilles fra hverandre ved bruk av ulike lydkarakteristikker. For det meste brukes horn, men tidligere var også fløyter og tåkeklokker benyttet for å avgi signal. I Norge har tåkesignalene på land vært en del av kystfyrene, og Kystverket har hatt ansvaret for driften. I nyere tid er tåkesignal utdatert på grunn av nyere navigasjonsteknologi.

Det er ulike løsninger for å skape lydeffekter til bruk i tåkelurer. Normalt benyttes diafoner som går på trykkluft, og skaper en kraftig lavtonet lyd. Elektrisk vibrasjon gjennom metallplater, også kalt nautofoner, sirener og i enkelte tilfeller dampfløyter med lysere toner kan også benyttes. Sjøveisreglene legger bestemmelser for hvordan tåkesignal skal brukes av fartøy ut fra aktiviteten og andre forhold. På land vil sjøkart markere lydsignaturen til tåkelurer, slik at sjøfarten kan vite hvilken lur de hører.

Navigasjon i nedsatt sikt har alltid skapt problemer for sjøfarten, og de tidlige eksemplene på forebyggende tiltak i tåke var klokkeverk, gonger, eller enkle løsninger som å slå på noe som lager høy lyd. Kruttladninger har også blitt avfyrt i kanoner og liknende innretninger for å avgi lyd, men prosessen kunne ofte være arbeidskrevende i forhold til effekten en oppnådde.

Under industrialiseringen på 1800-tallet begynte spesielt Canada, USA og Storbritannia å utvikle dampdrevne hornsignal til bruk i tåke. Dette var i begynnelsen damptrykk sendt gjennom overdimensjonerte orgelpiper, som gav den karakteristiske dype tåkelurlyden. Samtidig ble dampfløyter lik de som fantes på lokomotivene brukt, men de lave tonene fra hornet bar bedre over vannet enn fløytenes lyd, slik at disse etter hvert ble byttet ut.

Trykkluft ble fra 1900-tallet normalt i stedet for damp, og kompressorene var i begynnelsen drevet av dampmaskiner, men også dieselmotorer og senere elektriske kompressorer genererte luftmengdene som behøvdes for å avgi lydsignalene. Gjennom århundret ble også nautofoner og sireneteknologi utviklet og tatt i bruk, samtidig som automatiseringen av fyrene foregikk. Dette førte blant annet til at optiske sensorer ble installert, som kunne registrere tåke automatisk, og igangsette tåkelurene selv.

I nyere tid har tåkesignaler blitt en sjeldenhet ettersom GPS, AIS, radar og liknende gjør navigasjon trygt selv ved dårlig sikt. På tross av dette er fortsatt tåkesignal i flere sammenhenger tatt i bruk. Kjente norske tåkesignalanlegg er blant annet Obrestad fyr, Lindesnes fyr, og Elle tåkeklokke i Drøbaksundet. Av utenlandske tåkelurer kan nevnes Sumburgh Lighthouse, Golden Gate Bridge Foghorns og Low Head Lighthouse på Tasmania.

• fyrlykt
• farvann
• tyfon
• sjømerke
• skipsfart