kompressor

Kompressor, maskin til transport av en gass (f.eks. luft) fra et lavere til et høyere trykknivå. En kompressor karakteriseres ved den trykkendring som skal oppnås og den gassmengde som skal transporteres. Trykkøkningen krever tilførsel av mekanisk arbeid.

Faktaboks

uttale:: komprˈessor
etymologi:: til komprimere, egentlig ‘sammentrykker’

Kompressorer som brukes for transport fra vakuum opp til atmosfæretrykk, kalles ofte vakuumpumpe. Er hensikten transport av gassmengder uten vesentlig trykkstigning, kalles kompressoren ofte en vifte.

Vanlige kompressortyper

Vanlige kompressortyper inndeles i to hovedgrupper: fortrengningskompressorer og dynamiske kompressorer.

I fortrengningskompressorene skapes trykkøkningen direkte ved at gassen stenges inne og presses sammen
I dynamiske kompressorer (turbokompressorer og ejektorkompressorer) gir gassen en hastighetsøkning som så omdannes til trykkøkning

Det finnes en rekke typer fortrengningskompressorer; stempelkompressorer, skruekompressorer, scroll-kompressorer, rotasjonskompressorer m.m. Stempelkompressoren er fremdeles den vanligste. Den brukes fortrinnsvis for gassmengder opp til ca. 1000 m³ per time, og bygges med en eller flere sylindre, mens skruekompressorer benyttes for større gassmengder (500–5000 m³ per time).

Når trykkforholdet (forholdet mellom leveringstrykk og innsugningstrykk) kommer over en viss grense blir temperaturen etter kompresjonen for høy, og når kompresjonen foregår i ett trinn blir kompressorens effektivit liten. I slike tilfeller deles trykkøkningen opp i flere trinn, med mellomkjøling av gassen etter hver kompresjon; for høytrykkskompressorer brukes opptil 5–6 trykktrinn. For å holde sylindertemperaturen nede på et rimelig nivå brukes ofte vannkjøling, eller luftkjølingen effektiviseres ved ribber.

Turbokompressorer

For gassmengder over ca. 5000 m³ per time brukes som regel turbokompressorer. De kan være av radial- eller aksialtype, sistnevnte fortrinnsvis for meget store anlegg eller der fronttverrsnittet bør være så lite som mulig (jetmotorer for fly). Trykkstigningen per trinn er vesentlig mindre enn for stempelkompressor, og trinntallet blir derfor tilsvarende større. Mellomkjøling skjer vanlig mellom grupper av trinn. Det arbeides med store omdreiningstall (10 000 per min og mer), og ytre dimensjoner blir forholdsvis små. Hastigheten er begrenset av rotorens fasthet og lydhastigheten i den gassen som skal komprimeres.

Anvendelse

Kompressorer brukes til mange formål, for eksempel levering av trykkluft til verktøydrift, bremsesystemer, servomotorer for automatisk regulering, eller start av store forbrenningsmotorer (for eksempel i skip).

Andre anvendelsesområder er å produsere trykk eller vakuum for kjemiske prosesser, overladning av forbrenningsmotorer, gassturbinanlegg, pneumatisk transport, kuldeanlegg, eller varmepumpeanlegg.

Kommentarer (2)

30. september 2015 skrev Jardar Seim

Linken til det som skal være en prinsippskisse eller bilde, virker ikke. (Feilmelding 404.) Hilsen Jardar Seim

30. september 2015 svarte Lars Hallstrøm Eriksen

Takk for tipset! Vi ser på saken.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Maskiner

Lars Hallstrøm Eriksen

sivilingeniør i maskinteknikk