Vanlige kompressortyper inndeles i to hovedgrupper: fortrengningskompressorer og dynamiske kompressorer.
- I fortrengningskompressorene skapes trykkøkningen direkte ved at gassen stenges inne og presses sammen
- I dynamiske kompressorer (turbokompressorer og ejektorkompressorer) gir gassen en hastighetsøkning som så omdannes til trykkøkning
Det finnes en rekke typer fortrengningskompressorer; stempelkompressorer, skruekompressorer, scroll-kompressorer, rotasjonskompressorer m.m. Stempelkompressoren er fremdeles den vanligste. Den brukes fortrinnsvis for gassmengder opp til ca. 1000 m3 per time, og bygges med en eller flere sylindre, mens skruekompressorer benyttes for større gassmengder (500–5000 m3 per time).
Når trykkforholdet (forholdet mellom leveringstrykk og innsugningstrykk) kommer over en viss grense blir temperaturen etter kompresjonen for høy, og når kompresjonen foregår i ett trinn blir kompressorens effektivit liten. I slike tilfeller deles trykkøkningen opp i flere trinn, med mellomkjøling av gassen etter hver kompresjon; for høytrykkskompressorer brukes opptil 5–6 trykktrinn. For å holde sylindertemperaturen nede på et rimelig nivå brukes ofte vannkjøling, eller luftkjølingen effektiviseres ved ribber.
Kommentarer (2)
skrev Jardar Seim
svarte Lars Hallstrøm Eriksen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.