sirene

Sirene. En elektrisk motorsirene, konstruert av brødrene Brown i 1825.

Sirene av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Sirene, apparat til å frembringe kraftige toner. Det finnes flere typer. En av de første ble funnet opp av Cagniard de Latour i 1819, og består av et blåserør for luft og foran åpningen av dette en skive med huller. Når skiven roterer, blir blåserøret vekselvis lukket og åpnet slik at den utstrømmende luften kommer støtvis og derved frembringer fortetninger og fortynninger i luften omkring, dvs. lyd. (Fig., se lyd.) En mer brukt og sterkere sirene består av en vifte med vinkelskovler som roterer inne i et sirenehus med like mange åpninger som vinkelskovler.

Faktaboks

Uttale
sirˈene
Etymologi
av gresk

Betegnelsen brukes også om kraftige lydgivere hvor en metallmembran settes i svingninger av en vekselstrømselektromagnet eller trykkluft (tyfon).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg