Falcon

Første Falcon 9-oppskytning med romfartøyet Dragon, fra Cape Canaveral Air Force Station 8., desember 2010.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Falcon Heavy på plattform 39A ved Kennedy Space Center før sin aller første flyvning.
Av .
Lisens: Fri bruk

Synkron landing av to gjenbrukte Falcon-boosterraketter i forbindelse med testflyvningen av Falcon Heavy 6. februar 2018.

Av .
Lisens: Fri bruk
Astronautdummyen Starman i sin røde Tesla Roadster i verdensrommet utenfor Jorden etter oppskytningen med Falcon Heavy 6. februar 2018.

Falcon er navnet på en serie bæreraketter i bruk av det kommersielle amerikanske romtransportselskapet SpaceX. Falcon- 9 modellene er revolusjonerende ved at første trinn landes etter oppskytning og gjenbrukes. Første vellykkede landing var i 2014 og første oppskyting med gjenbrukt rakett var i 2017.

Faktaboks

Også kjent som
Falken

Falcon 1

Falcon 1 har to trinn, det første med én Merlin 1C-motor, det andre med én Kestrel-motor, som begge brenner RP-1 (en slags parafin) og flytende oksygen. Rakettene er små og forholdsvis rimelige, med oppskytningspris på 6,7 millioner dollar og med mulighet for nyttelast på 570 kg til lav jordbane.

Første vellykkede oppskytning av Falcon 1 var 28. september 2008 fra Omelek-øya ved Kwajalein-atollet i Stillehavet, på fjerde forsøk. Det var planlagt en mer avansert versjon av Falcon 1 som ble droppet til fordel for Falcon 9. Falcon 1 ble totalt bare brukt fem gangar før alt fokus gikk til Flacon 9.

Falcon 9

Den middels store Falcon 9 har også to trinn; første trinn er utstyrt med hele ni Merlin 1-motorer, og den andre én. Falcon 9 fløy for første gang 4. juni 2010 etter oppskytning fra Cape Canaveral Air Force Station.

Rakettens høyde er 54,9 meter, diameter 3,6 meter, største startvekt 333 tonn og startskyvkraft cirka 5000 kilonewton. Raketten skal, med oppskytning fra Cape Canaveral Air Force Station, kunne plassere en nyttelast på opptil 22 800 kg i en lav jordbane. Oppskytningsprisen er oppgitt til kun 62 millioner dollar.

Falcon 9 er bærerakett for romfartøyet Dragon, som siden 2012 er blitt brukt til transport av forsyninger til Den internasjonale romstasjon, og fra 2020 også det bemanna romfartøyet Crew Dragon.

Falcon Heavy

Tungløft-bæreraketten Falcon Heavy ble skutt opp for første gang 6. februar 2018 fra Kennedy Space Center. Som "nyttelast" hadde raketten en rød Tesla Roadster med en astronautdukke, ikledd SpaceX sin nyutviklede romdrakt, bak rattet. Bilen vil gå i evig bane rundt Solen i nærheten av asteroidebeltet.

Falcon Heavy har to trinn, der det nederste består av tre Falcon 9 første trinn ved siden av hverandre. Dermed er 27 Merlin 1D-motorer (avansert utgave av Merlin 1C) virksomme i startøyeblikket.

Bæreraketten er i stand til å plassere en nyttelast på opptil 64 tonn i en lav jordbane, noe som er vesentlig mer enn romfergen (24,4 tonn) og over det dobbelte av hva som er mulig med Delta IV Heavy, dog ikke fullt så mye som Saturn V-raketten som fraktet mennesker til Månen (cirka 140 tonn). Kilogramprisen for å nå lav jordbane er oppgitt å være kun 2203 dollar, mens oppskytningsprisen vil ligge på rundt 90 millioner dollar.

Gjenbruk

Både den vanlige versjonen av Falcon 9 samt Falcon Heavy er delvis gjenbrukbar. Etter bruk blir trinnene styrt ned mot jorden igjen, for landing enten i nærhenten av oppskytingsbasen, eller på et droneskip ute på havet. For Falcon Heavy blir gjerne de to side-rakettene landet på land, og sentertrinnet på droneskip. Om landing av raketten er mulig avhenger av oppskytingsprofilen. Noen oppskytinger krever så mye av raketten at den ikke kan ha med nok drivstoff til landing igjen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg