Søk- og redningssatellitter er satellitter som kan videreformidle nødssignaler fra for eksempel havarerte fly eller skip. Signalene kan bearbeides i satellitter eller på bakken for å beregne posisjonen til den som har utløst nødsignalet.
Det mest kjente satellittsystemet er COSPAS/SARSAT, som opprinnelig bestod av tre russiske COSPAS-satellitter og tre amerikanske SARSAT-satellitter (Search and Rescue Satellite-Aided Tracking System) i polbaner (LEO). Systemet er siden utvidet med satellitter i geostasjonær bane (GEO) og i mellombane (MEO).
Nyttelastene som leverer denne tjenesten i dag er sekundære nyttelaster ombord i satellittene. Det vil si at satellittene som blir brukt primært har et annet oppdrag; de er ikke rene søk- og reddingssatellitter. Det er flest slike nyttelaster i MEO-baner ombord på satellittnavigasjonssatellitter slik som GPS, Glonass og Galileo. Nyttelasten som blir brukt i flere av GEO og MEO-satellittene (Galileo) er utviklet av Kongsberg Space Electronics i Horten (tidligere Kongsberg Norspace). Denne nyttelasten har også en returkanal slik at de som er i nød kan få vite at nødmeldingen er mottatt.
Bakkestasjoner er spredt rundt Jorden. Blant annet en ved Kongsberg Satellite Services sin stasjon på Svalbard.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.