(av geo- og gr. 'dele'), en interdisiplinær vitenskap som bygger på matematikk, fysikk, astronomi, geovitenskaper og informasjonsteknologi. Observasjonsdata samles inn fra bakkeinstrumenter, skip, fly og satellitter. Fra de forskjellige datatypene kan nøyaktige posisjoner for steder på jordoverflaten avledes. Ved hjelp av tidsserier analysert i et globalt referansesystem (se geodetisk referansesystem) kan bevegelsen av kontinenter og enkeltsteder beskrives ved fart og retning. Målinger av tyngdekraften og dens variasjon med tiden viser at observasjonsstedenes bevegelser på Jordens overflate er forårsaket både av gravitasjonskrefter fra andre himmellegemer (særlig Månen og Solen; planetenes effekt er svært liten), geofysiske prosesser i Jordens indre og av hydrologiske sykluser.

I flere århundrer var geodesiens hovedutfordring å bestemme Jordens form og størrelse ved hjelp av geometrisk oppmåling og kartlegging av tyngdefeltet til lands og til havs. Dagens målepresisjon avslører både kontinuerlige og episodiske forandringer med tiden av steders posisjon og lokal tyngdeverdi. Moderne geodesi er derfor nært knyttet til geodynamikk, dvs. globale fenomener som tidejord, polbevegelse og kontinentaldrift, og regionale fenomener som postglasial landhevning og jordskjelv.

Jordens form bestemmes for en stor del av planetens tyngdefelt. Gravitasjonen virker utjevnende på overflaten, og de vertikale avvikene (fjell, dyphavsrenner) er sjelden større enn 10 km. Gravitasjonen virker også utjevnende på vann og luft. De vertikale variasjonene på havets overflate forårsakes av vindsystemer og havstrømmer som drives av Jordens rotasjon og soloppvarming. Studiet av Jordens tyngdefelt og konsekvenser av dette kalles fysisk geodesi og omfatter både observasjonelle (gravimetri på bakken, til havs, i luften og fra satellitt) og teoretiske (potensialteori, geoideberegning) innfallsvinkler.

En teknisk og samfunnsnyttig anvendelse av geodetisk vitenskap er landmåling. Den geografiske utstrekningen er vanligvis av begrenset størrelse slik at analyser av måledata delvis kan utføres etter overføring til et plan. Landmåling spiller en sentral rolle i forbindelse med for eksempel bygg- og anleggsvirksomhet i samfunnet, forvaltning av by- og fritidsarealer, tomtedeling og eiendomsforvaltning. Landmålingens produkt er koordinater for anviste steder og får dermed nært forhold til jus- og planfag. En praktisk visualisering av oppmålingsresultater er kart som har en forhistorie på mer enn to tusen år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.