geodesi

Geodesi er vitenskapen om Jordens form, bevegelse, tyngdefelt og endringer i disse størrelsene. Geodesien er grunnlag for kart- og oppmålingsarbeid. En teknisk og samfunnsnyttig anvendelse av geodetisk vitenskap er landmåling. En praktisk visualisering av oppmålingsresultater er kart som har en forhistorie på mer enn to tusen år.

Faktaboks

Uttale
geodesˈi
Etymologi

av gresk ge, 'jord' og daiesthai, 'inndele'

Geodesi er en interdisiplinær vitenskap som bygger på matematikk, fysikk, astronomi, geovitenskaper og informasjonsteknologi. Observasjonsdata samles inn fra bakkeinstrumenter, skip, fly og satellitter. Fra de forskjellige datatypene kan nøyaktige posisjoner for steder på jordoverflaten avledes. Ved hjelp av tidsserier analysert i et globalt referansesystem (se geodetisk referansesystem) kan bevegelsen av kontinenter og enkeltsteder beskrives ved fart og retning. Målinger av tyngdekraften og dens variasjon med tiden viser at observasjonsstedenes bevegelser på Jordens overflate er forårsaket både av gravitasjonskrefter fra andre himmellegemer (særlig Månen og Solen), av geofysiske prosesser i Jordens indre og av hydrologiske sykluser.

I flere århundrer var geodesiens hovedutfordring å bestemme Jordens form og størrelse ved hjelp av geometrisk oppmåling og kartlegging av tyngdefeltet til lands og til havs. Dagens målepresisjon avslører både kontinuerlige og episodiske forandringer med tiden av steders posisjon og lokal tyngdeverdi. Moderne geodesi er derfor nært knyttet til geodynamikk, det vil si globale fenomener som tidejord, polbevegelse og kontinentaldrift, og regionale fenomener som postglasial landhevning og jordskjelv.

Jordens form bestemmes for en stor del av dens tyngdefelt. Gravitasjonen virker utjevnende på overflaten, og de vertikale avvikene (fjell, dyphavsrenner) er sjelden større enn 10 km. Gravitasjonen virker også utjevnende på vann og luft. De vertikale variasjonene på havets overflate forårsakes av vindsystemer og havstrømmer som drives av Jordens rotasjon og soloppvarming. Studiet av Jordens tyngdefelt og konsekvenser av dette kalles fysisk geodesi og omfatter både observasjonelle (gravimetri på bakken, til havs, i luften og fra satellitt) og teoretiske (potensialteori, geoideberegning) innfallsvinkler.

Romgeodetiske metoder

I moderne geodesi er måling av elektromagnetiske signaler til eller fra kunstige satellitter, Månen eller naturlige radiokilder i fjerne galakser blitt et uunnværlig hjelpemiddel. Hensikten er både å bestemme overordnede globale, geodetiske referansesystemer og anvendelser for navigasjon, oppmåling og stedsbestemmelse på Jorda.

Idet massene i Jorda er i stadig bevegelse og kontinentene er i kontinuerlig drift i forhold til hverandre, er slike målemetoder til og fra rommet særlig godt egnet med henblikk på hvordan stedsangivelser endres over tid. Målingene har etter hvert fått svært stor nøyaktighet (ned mot millimeternivå), samtidig som de resulterer i globale, sammenhengende referansesystemer, se ITRS.

Av romgeodetiske metoder/systemer kan nevnes: DORIS (Doppler Orbit determination and Radio positioning Integrated on Satellite), LLR (Lunar Laser Ranging, se laser, Laseravstandsmåling til Månen), satellittposisjonssystem som Galileo, GLONASS og GPS, SLR (Satellite Laser Ranging) og VLBI (Very Long Baseline Interferometry). I dag er det over 300 stasjoner knyttet til disse ulike, uavhengige systemene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg