En illustrasjon av romstasjonen Gateway i bane rundt månen med det bemannede Orion-fartøyet tilkoblet, til høyre i bildet
Gateway er en planlagt romstasjon som skal gå i bane rundt Månen og er et internasjonalt samarbeidsprosjekt ledet av USA (NASA). Byggingen skal påbegynnes i 2024 og planen er at astronauter skal kunne være der i korte opphold på noen uker fra 2024, og lengre opphold på opptil tre måneder fra 2026. Gateway er en del av NASAs Artemis-program for bemannet utforskning av verdensrommet.
Lunar Gateway, Deep Space Gateway
USA (NASA) leder Gateway-utviklingen. Internasjonale partnere i Gateway er Japan (JAXA), Canada (CSA) og Europa (ESA). Russland har også vist interesse for å delta i samarbeidet. ESA og NASA undertegnet en intensjonsavtale om Gateway-samarbeidet i oktober 2020. Planen er at også kommersielle aktører skal delta etter hvert.
Norge deltar i Gateway-samarbeidet gjennom norsk deltagelse i den europeiske romorganisasjonen ESA og ESAs programmer innenfor bemannet romfart. Norges deltagelse i ESA forvaltes av Norsk Romsenter.
Gateway skal brukes som en inngangsportal til aktiviteter på Månens overflate. Den skal ha både oppholdsmoduler for astronauter, forskningsutstyr, kommunikasjonsutstyr for kommunikasjon ned til Månens overflate og tilbake til Jorda, lagringsplass for utstyr som skal til Månens overflate eller returneres til Jorda, og tilkoblingsmuligheter for fartøyer som Orion og månelandere. Siden Gateway skal gå i bane rundt Månen, kan man sende utstyr og astronauter til flere steder på Månens overflate slik at hele overflaten kan utforskes, heller enn eller i tillegg til å ha en stasjonær base på Månens overflate og utforske området rundt den. Man skal også kunne styre aktiviteter på Månens overflate fra Gateway.
Gateway skal romme fire astronauter under opphold på 30–90 dager. Til å begynne med vil det ikke være kontinuerlig menneskelig tilstedeværelse på Gateway, det vil kun være astronauter der i begrensede perioder.
NASA planlegger å bruke Gateway, hvis de nødvendige modulene er klare i tide, som en mellomstasjon for den første bemannede månelandingen i Artemis-programmet i 2024 – Artemis 3. Da skal astronauter fraktes fra Jorda til Gateway med Orion-fartøyet. Astronautene kan oppholde seg og forberede seg på Gateway før de går inn i det ventende tilkoblede månelandingsfartøyet som skal ta dem ned til Månens overflate nær Månens sydpol.
NASA foreslår også i sitt Artemis-program å bruke Gateway som utgangspunkt for bemannet utforskning lenger ut i verdensrommet på lengre sikt, og da i første omgang til Mars.
Illustrasjon av romstasjonen Gateway, den Europeiske modulen ESPRIT er den 8-kantede modulen til høyre i bildet.
Gateway vil bruke seks dager på en runde i sin bane rundt Månen. Det er en høyelliptisk bane, valgt for å få best mulig kommunikasjon med Jorda. Gateway vil også kunne kommunisere via relésatellitter (satellittkommunikasjon).
NASA utvikler i første omgang en oppholdsmodul for astronauter som også gir lagringsplass (HALO – Habitation and Logistics Outpost) og en enhet som skal gi forsyninger av kraft og framdrift til Gateway (PPE – Power and Propulsion element). Hvis HALO og PPE blir klare i tide, vil Orion-fartøyet som frakter Artemis 3-astronautene fra Jorda til Månen, i 2024 koble seg til Gateway som en mellomstasjon før de går over i landingsfartøyet som tar dem ned til Månens overflate.
Den europeiske romorganisasjonen ESA utvikler en oppholdsmodul for astronauter (IHAB – International Habitat) som skal skytes opp til Gateway i 2026, og en todelt modul (ESPRIT). Den første delen av ESPRIT er en kommunikasjonsenhet, HLCS (Halo Lunar Communication System) og skal skytes opp i 2024. Den andre delen av ESPRIT, ERM (European Refueling Module) gir mulighet for opptanking av romfartøyer og månelandere, og skal skytes opp til Gateway i 2027.
En illustrasjon av hvordan robotarmen Canadarm 3 kan se ut på den framtidige romstasjonen Gateway
Den canadiske romorganisasjonen CSA skal levere en robotisk utvendig enhet til Gateway (Canadarm 3), som består av to robotarmer og flere verktøy som kan kobles til. Den vil kunne jobbe både autonomt og styrt av mennesker. Det planlegges at Canadarm 3 skytes opp til Gateway i 2026.
I utviklingen mot Gateway prioriteres først de modulene som er nødvendige for månelandingen Artemis 3, som er planlagt i 2024. Senere skal også andre funksjoner og moduler utvikles og komme til.
Gateway vil gi muligheter for vitenskapelige eksperimenter og teknologieksperimenter som ikke kan gjennomføres i lav jordbane. Det skal for eksempel gjennomføres aktiviteter og eksperimenter der man ser på utfordringer som kommer av stråling i verdensrommet. Både mennesker, utstyr og materialer utsettes for kosmisk stråling når de fraktes og oppholder seg utenfor lav jordbane og ikke lenger beskyttes av Jordas magnetfelt, og det er viktig å både forstå hva effektene er og å teste ut metoder som kan skjerme mennesker og utstyr mot skadelig stråling. Norske forskere deltar i slike vitenskapelige aktiviteter. Det vil også gjennomføres eksperimenter innenfor rommedisin for å undersøke hvordan menneskekroppen tolererer lengre opphold i de forholdene som foreligger på Gateway.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.