Navigasjonssatellitter, satellitter som gjør det mulig for brukere av alle kategorier å bestemme sin posisjon, hastighet og tid på eller over jordas overflate. Ytelsene avhenger av hvor sofistikert mottakerutstyret er samt hvor og hvordan det brukes. Posisjonsnøyaktighetene ligger i området fra noen få mm til flere titalls m.

Navigasjonssatellittene hadde til å begynne med utelukkende en militær funksjon. Den amerikanske marines NNSS (Navy Navigation Satellite System, også kalt Transit) var det første satellittnavigasjonssystemet, og det ble tatt i bruk 1964. Siden den gang har det vært en enorm utvikling med stadig bedre ytelser, mindre og billigere utstyr.

Moderne satellittnavigasjon skjer ved at satellitten kringkaster et signal som brukes for å bestemme avstand til satellitten. Signalet inneholder også satellittens banedata og meget nøyaktig angivelse av tiden det ble sendt. I satellittsystemet brukes atomur for å opprettholde en felles, nøyaktig tidsreferanse for alle satellittene. Mottakeren, ofte ikke større enn en mobiltelefon (det finnes også mobiltelefoner som har innbygget mottakerutstyr), sammenlikner tid for sendt signal med tid for mottak, slik at tiden radiosignalet har brukt kan finnes og avstanden til satellitten beregnes. Flere målinger blir gjort samtidig ved hjelp av andre satellitter, og dermed kan mottakerens posisjon beregnes. Se omtalen av de enkelte systemer for detaljer.

GPS (av eng. Global Positioning System), er amerikansk og det best kjente og best utbygde systemet. Det består av nominelt 24 satellitter (i okt. 2009 er 31 satellitter i omløp) i seks baneplan. Banehøyde ca. 20180 km.

GLONASS (av russ. Global'naya Navigatsionnaya Sputnikovaya Sistema) er russisk motstykke til GPS. Har ligget nede i mange år av hovedsakelig økonomiske årsaker, men blir nå restaurert med nye satellitter.

Galileo er et europeisk system vedtatt etablert av EU og utviklet av ESA (European Space Agency) med begynnelse i 1990-årene. 30 satellitter planlegges skutt opp i tidsrommet 2010–2014. Systemet er kompatibelt og delvis interoperabelt (en frekvens er felles) med GPS. Norge deltar etter en bilateral avtale med EU.

Compass er et kinesisk system under utvikling.

EGNOS (av eng. European Geostationary Navigation Overlay System) er en slags forløper til Galileo og et tilleggssystem til GPS for bedre ytelser. Det dekker mesteparten av Europa og Nord-Afrika og består av tre geostasjonære satellitter og et nettverk av bakkestasjoner.

WAAS (amerikansk) og MSAS (japansk) er tilleggssystemer på lik linje med EGNOS og kompatible med dette. De dekker hhv. Nord-Amerika og Øst-Asia. Flere andre tilleggssystemer er under utvikling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.