meteorologiske satellitter

Den første Nimbus-satellitten.

Meteorologiske satellitter er det samme som værsatellitter. Dette er jordobservasjonssatellitter, der hovedfokus er innsamling og overføring av meteorologiske data for værvarsling og/eller forskning.

Faktaboks

uttale:
meteorolˈogiske satellitter

Meteorologiske satellitter brukes vanligvis i geostasjonære baner eller polarbaner. En meteorologisk satellitt bærer med seg et eller flere ulike instrumenter. De kan deles i to grupper: aktive og passive instrumenter. Aktive instrumenter sender ut en form for energi og registrerer det som kommer tilbake. Passive instrumenter registrer reflektert sollys og energi sendt ut fra jorden og dens atmosfære.

Viktige observasjoner som kan gjøres er skydekkebilder dag og natt, temperaturmålinger fra landjorden og havoverflaten, temperatur- og vanndampprofiler i atmosfæren, karbondioksid- og ozoninnhold, dessuten opplysninger om vinder, iskonsentrasjon, havnivå og vulkansk aske.

Den første eksperimentelle meteorologiske satellitten var NASAs Tiros 1, skutt opp 1. april 1960, mens den første operative satellitten var ESSA 1, skutt opp 3. februar 1966. Andre eksempler er Meteor, Meteosat og MetOp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg