pollenslange

Hos blomsterplanter inneholder pollenslangen to kjønnsceller. Den vokser ut etter at pollenkornet har landet på et arr, som er en flate øverst på den hunnlige delen av en blomst. Deretter trenger den ned mellom cellene i arret og strekker seg ned gjennom griffelen (dersom denne er tilstede) mot fruktknuten. Denne strekningsveksten kan hindres av griffelen (se selvsteril). Når pollenslangen når inn i den delen av frøemnet som kalles embryosekken, slipper den ut kjønnscellene.

Nakenfrøete planter har ikke blomster. De mangler dermed arr og grifler, og pollenet kommer inn gjennom en åpning i frøemnet (frømunnen). Pollenslangen kan ha strekningsvekst mot eggcellen inne i frøemnet, som hos furuslekta, eller slå rot i endospermen i frøemnet og nære seg på den før kjønnscellene slippes ut, som hos tempeltre. Hos de ulike slektene av konglepalmer kan pollenslangen inneholde fra to til tjueto kjønnsceller. Hos bartrær og gnetofytter overføres de hannlige kjønnscellene direkte fra pollenslangen til eggcellen. Konglepalmene og ginkgo har derimot bevegelige hannlige kjønnsceller som svømmer til eggcellen etter at de slippes ut av pollenslangen.

Pollenslangens vekst er langsommere i denne gruppen enn den er hos blomsterplanter. I furuslekta tar det for eksempel over ett år før pollenslangen når inn til en eggcelle. Veksten til pollenslangen hos de fleste nakenfrøete planter kan være tusen ganger så langsom som den tilsvarende veksten hos noen blomsterplanter.

• befruktning hos planter
• pollinering – botanikk
• pollen – botanikk
• pollenbærer
• frøemne
• fruktemne