Palynologi, vitenskapen om pollen og sporer, deres bygning, kjemiske sammensetning, spredning og forekomst. Palynologien har betydning ved f.eks. bestemmelse av honnings opprinnelse (melisso-palynologi), og registrering og varsling av atmosfærens polleninnhold (aero-palynologi), som er av betydning for personer med pollenallergi. Fossile pollen og sporer brukes i studiet av kvartærtidens vegetasjonsutvikling (pollenanalyse). Innenfor geologi, særlig petroleumsgeologi, brukes palynologi til bestemmelse av sedimenters alder og avsetningsforhold (paleo-palynologi, gren av mikropaleontologien). Sistnevnte område har blitt særlig dominerende siden slutten av 1950-årene; her er palynologien utvidet til også å omfatte andre mikrofossiler med tilsvarende motstandsdyktighet som pollen og sporer, f.eks. hvilesporer (cyster) av dinoflagellater og andre alger. 10 000–100 000 slike fossiler kan finnes per gram sediment.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.