Celledeling

Celledeling. Fasene i mitosen, den vanlige celledeling (omtegnet etter Maiza).

Av /Store norske leksikon ※.

Mitose er deling av cellekjernen slik at det dannes to nye kjerner med samme kromosomsett som den opprinnelige kjernen. Mitose foregår i kroppsceller når flercellende organismer vokser, og når celler må erstattes.

Faktaboks

Uttale
mitˈose
Etymologi
av gresk mitos, ‘tråd’ og -osis, ‘tilstand’

Deling av cytoplasma i to datterceller kalles cytokinese. Det skjer vanligvis rett etter mitosen. Mitosefasen i cellesyklusen følger etter at DNA først er kopiert opp i dobbelt sett. Mitosen deles i fire faser: profase, metafase, anafase og telofase.

Profasen

Under profasen blir de fordoblede kromosomene synlige som lange tråder (mitos). De to enkelttrådene i de fordoblede kromosomene kalles kromatider. De henger sammen i et punkt som kalles sentromeren (den sentrale delen). Mitosekromosomene får dermed sin karakteristiske X-form med fire armer. Mitosekromosomene er synlige fordi DNA-trådene i hvert mitosekromosom er blitt kveilet opp i tettere, såkalte kondenserte tråder.

Gjennom profasen fortsetter kondenseringen av kromosomene, slik at de blir stadig kortere og mer kompakte. De lengste kromosomene i menneskeceller er om lag åtte centimeter lange, det vil si omtrent 10 000 ganger så lange som cellekjernenes diameter. Det er grunnen til at kromosomene må kondenseres slik at kromosomhalvdelene kan trekkes til hver sin dattercellekjerne uten at DNA-tråden brister.

Ved slutten av profasen forsvinner kjernehylsteret. Antallet sentrioler er fordoblet, og sentrioleparene har vandret til hver sin side av kjernen. Sentriolenes posisjoner markerer her sin tenkte pol av en tenkt kule som omgir kromosomene.

Metafasen

Under metafasen vokser det ut mikrotubuli fra sentriolene og danner den såkalte delingsspindelen. Noen mikrotubuli i delingsspindelen fester seg til sentromeren i hvert enkelt mitosekromosom og bidrar til å ordne mitosekromosomene i et plan, ekvatorialplanet eller metafaseplanet, mellom de to sentriolene. I slutten av denne fasen deler også sentromerene seg slik at de opprinnelige dobbeltkromosomene nå er helt spaltet.

Anafasen

Under anafasen trekkes så de to kromosomhalvdelene (kromatidene) i hvert mitosekromosom fra hverandre. Bevegelsene fremkalles av mikrotubuli som utgjør delingsspindelen. Bevegelsen består dels i en strekking av spindelen slik at sentriolene kommer lenger fra hverandre, dels i kromosomenes bevegelse fra ekvator mot polene.

Telofasen

I telofasen løses kromosomfoldingen opp, kjernelegemet nydannes, og rundt hvert kromosom dannes det membraner. Senere forenes de enkelte membranene og blir til en ny cellekjerne. Sentriolene deles allerede nå og er dermed klar til neste mitose. Spindel forsvinner. Mellom de to datterkjernene vil cellen avsnøres i ekvatorialplanet slik at det dannes to nye celler.

Hos planteceller nydannes en skillevegg (celleplate) mellom datterkjernene fra et organellkompleks (fragmoplasten) i spindelens ekvatorialplan. Celleplaten vokser fra sentrum ut mot sidene ved at golgiapparater, som inneholder veggmateriale, særlig pektinstoffer, forener seg med hverandre. De sammenføyde golgimembranene blir de nye cellemembranene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg