staminodium – Store norske leksikon

*Penstemon palmeri* i rørblomstslekta har fem pollenbærere. Den ene pollenbæreren er omdannet til et hårete staminodium som stikker ut av kronen.

Blomst hos Penstemon palmeri.

Av Robert Sivinski/CalPhotos.

Lisens: CC BY NC

Kakaotreet har tvekjønnede blomster. De fem indre pollenbærerne er omdannet til røde staminodier.

Blomst hos Theobroma cacao, kakao.

Av H. Zell/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Blomstene i cannaslekten har staminodier som fungerer som kronblad. De ekte kronbladene er de spisse og rette, blekere blomsterbladene. Innenfor disse ligger fire staminodier, som er bakoverbøyd på bildet. Griffelen og den funksjonelle pollenbæreren ligner også på kronblad, men arret og pollenknappen er synlige ytterst på disse.

Canna tuerckheimii.

National Museum of Natural History, Smithsonian Institution.

Lisens: CC-publicdomain

Staminodium er en omdannet, steril pollenbærer. Staminodier kan ha en eller flere funksjoner i blomsten. De kan for eksempel være honninggjemmer eller være store og fargerike og fungere som kronblad. Staminodier er ikke vanlige, men er vidt utbredt taksonomisk sett.

Faktaboks

Uttale: staminˈodium
Etymologi: av latin

De fleste slektene i orkidéfamilien har staminodier. Ellers finnes det arter med staminodier i nesten 6 prosent av alle slekter av blomsterplanter. Hunnlige blomster, som ikke har funksjonelle pollenbærere, men bare funksjonelt gynoecium, kan også ha staminodier.

Funksjon

Staminodiene kan tilsynelatende mangle funksjon, som staminodiene hos noen arter av enfrøbladete planter og hos de fleste artene med staminodier i ordenen Ranunculales (som blant annet huser valmuefamilien og soleiefamilien). De kan som sagt også ha en eller flere funksjoner. Eksempler på staminodier som fungerer som kronblad finnes blant annet hos noen arter i ingefærordenen (Zingiberales), for eksempel hos arter i ingefærfamilien og i cannaslekta, der staminodiene danner en fargerik leppe. En annen funksjon staminodier kan ha er å legge føringer for bevegelsene til pollinatorer som kommer inn i blomsten. Staminodiene hos orkidéer har denne funksjonen.

Pollen, nektar og etterligninger av pollen og nektar i staminodier

Staminodier kan også være utformet slik at de ligner ekstra rike pollenbærere eller nektarier, og dermed friste pollinatorer. Arter i slekta Sparmannia er et eksempel på det første, mens staminodiene hos for eksempel jåblom og noen andre arter i spolebuskfamilien har duftende kjertler som ligner på nektarier. Noen staminodier skiller imidlertid faktisk ut nektar eller tilbyr sterilt pollen til pollinatorene. Arter med staminodier i laurbærordenen (Laurales) har for eksempel staminodier som skiller ut nektar. Det at staminodier som tilbyr pollen står sammen med funksjonelle pollenbærere i en blomst er en form for heterantheri.

Staminodier som hinder for selvpollinering

I magnoliaordenen (Magnoliales), der arter med staminodier finnes i over halvparten av familiene, fungerer staminodiene oftest som hinder for selvpollinering. Staminodiene, som ligner kronblad, bøyer seg innover og dekker arrene etter at de har modnet, slik at de funksjonelle pollenbærerne ikke så lett kan pollinere dem. I tillegg til denne funksjonen kan staminodiene i denne ordenen ha lukt, farge eller utskille næringsstoffer som tiltrekker pollinatorer.

Staminodier i direkte mekanismer for pollinering

En spesiell funksjon finnes hos arter der staminodiene er del av eksplosive mekanismer for frigjøring av pollen. Mekanismen utløses av en pollinator, og fører noen ganger også til pollinering av blomsten. Denne typen staminodium finnes hos artene i familien Marantaceae, hos artene i slekta Conospermum og hos noen av artene i slekta Meliosma (begge i ordenen Proteales), og hos mange av artene i slekta Lopezia i mjølkefamilien.

Staminodier hos orkidéer

Orkidéer med én funksjonell pollenbærer har to staminodier i form av «vinger» på sidene av griffelstøtten. Disse «vingene» leder pollinatoren til polliniene og arret. Hos orkidéer med to funksjonelle pollenbærere (artene i underfamilien Cypripedioideae, med marisko som eneste norske representant) har blomstene ett staminodium som ligger som et tak over insektet der det krabber opp av fellen det har falt i (det bolleformede kronbladet).

Noen norske eksempler utenom orkidéer

Jåblom er allerede nevnt som eksempel på en art der staminodiene har falske nektarier. Jåblom har fem funksjonelle pollenbærere og fem staminodier. Artene i tranehalsslekta har også fem vanlige pollenbærere og fem staminodier. Dvergsyre har tre vanlige pollenbærere og tre staminodier, mens Pelargonium, en annen slekt i storkenebbfamilien, har ti pollenbærere hvorav tre til åtte er staminodier. Salvieslekta har to pollenbærere, hvorav den ene er steril. De fleste artene i brunrotslekta har fire vanlige pollenbærere og ett staminodium.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Pollenblad

Marte Holten Jørgensen

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet