Sjøliljer. En fjærstjerne. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Sjøliljer er en klasse av pigghuder. De var meget tallrike for 300 til 500 millioner år siden, og er representert som fossile arter. I våre dager finnes 700 arter på verdensbasis, hvorav mange lever på korallrevene i Australia.
Sjøliljer har enten kun i ungstadiene eller gjennom hele livet en lang stilk som øverst bærer den begerformede kroppen. Den øvre kanten av begeret bærer fem armer som ved basis vanlig er delt i to, slik at begeret tilsynelatende har ti armer. Armene deler seg ofte på ny lenger ute.
Stilkskjelettet består av en stabel runde eller femkantede ledd. Kroppens (begerets) sider dekkes av mangekantede, regelmessig ordnede kraftige kalkplater. Armskjelettet er bygd opp av en rekke kraftige «virvler», og armene bærer to rekker av små sidegrener, pinnulae, hvor kjønnsstoffene utvikles.
Munnen sitter på begerets oppadvendte side, hos norske arter i midten, mens analåpningen er lenger ut mot begerkanten. Hos mange av tropeartene sitter åpningene omvendt. Ved basis av armene er et antall porer, gjennom hvilke kroppshulen og vannkanalsystemet kommuniserer med sjøen utenfor. Ambulakralføttene sitter langs innsiden av armene, på begge sider av ambulakralfuren, og er omdannet til rene sanseorganer.
Det er kjent seks arter av sjøliljer langs våre kyster. De fleste hører til fjærstjerner, som er den yngste gruppen i denne klassen. Hos dem er bare ungstadiene stilket. De stilkete sjøliljene hører hjemme på større dybder i havet. Den første nålevende, stilkete sjølilje som ble funnet, er Rhizocrinus lofotensis, som G. O. Sars fant på 300 favners dyp ved Lofoten i 1864. Den blir cirka sju centimeter lang, og lever på bløtbunn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.