Tabellen gir en oversikt over de viktigste tegnene og symbolene i matematikk.
| Symbol | Betydning |
|---|---|
| \(+\) | pluss, legge til, addisjon |
| \(-\) | minus, trekke fra, subtraksjon (man burde ikke bruke \(\div\)) |
| \(:\) | dele på, divisjon |
| \(/, −\) | brøkstrek |
| \(\cdot , \times\) | gange med, multiplikasjon |
| \(=\) | er lik |
| \(\neq\) | er ikke lik |
| \(\equiv\) | er identisk lik; er kongruent med (i tallteori) |
| \(\not\equiv\) | er ikke identisk lik; er ikke kongruent med (i tallteori) |
| \(\approx, \cong\) | er tilnærmet lik; avrundes til |
| \(>\) | er større enn |
| \(<\) | er mindre enn |
| \(<>\) | er ikke lik |
| \(\geq\) | er større enn eller lik |
| \(\leq\) | er mindre enn eller lik |
| \(\pm\) | pluss/minus |
| \(\thicksim\) | svarer til; ensformet med |
| \(\sqrt{ }\) | kvadratrot |
| \(\sqrt[n]{ }\) | n-te rot |
| \(a^{n}\) | potens, a er grunntall og n eksponent, leses «a opphøyd i n-te» |
| \(\vert x \vert\) | absoluttverdien av x; tallverdien av x; lengden av x (der x er en vektor); modulen til x (der x er et komplekst tall) |
| \(\rightarrow\) | går mot, næmer seg |
| \(\angle\) | vinkel |
| \(\llcorner\) | rett vinkel |
| \(\smile\) | bue |
| \(\triangle\) | trekant |
| \(\Vert\) | er parallell med |
| \(\bot\) | skjærer i rett vinkel, står normalt på |
| \(\cong\) | er kongruent med (i geometrien) |
| \(\{ ... \}\) | mengdeparentes |
| \(\{ x \vert p \}\) | mengden av elementer x slik at utsagnet p er sant |
| \(\in\) | er element i (mengden) |
| \(\notin\) | er ikke element i (mengden) |
| \(\bigcup\) | union (i mengdelæren) |
| \(\bigcup\limits^{n}_{i = 1}\) | unionen av mengdene nummerert fra 1 til n |
| \(\bigcap\) | snitt (i mengdelæren) |
| \(\bigcap\limits^{n}_{i = 1}\) | snittet av mengdene som nummerereres fra 1 til n |
| \(\subseteq\) | er delmengde av |
| \(\subset\) | er ekte delmengde av |
| \(\nsubseteq\) | er ikke delmengde av |
| \(\not\subset\) | er ikke ekte delmengde av |
| \(\complement\) | komplementmengde |
| \(A \backslash B\) | mengdedifferensen mellom (mengdene) A og B, leses «A minus B» |
| \(\varnothing\) | den tomme mengde |
| \(\mathbb{N}\) | mengden av de naturlige tall |
| \(\mathbb{Z}\) | mengden av de hele tall |
| \(\mathbb{Q}\) | mengden av de rasjonale tall |
| \(\mathbb{R}\) | mengden av de reelle tall |
| \(\mathbb{C}\) | mengden av de komplekse tall |
| \([ a, b]\) | det lukkede intervallet fra a til b |
| \(\langle a, b \rangle\) | det åpne intervallet fra a til b |
| \([ a, b \rangle\) | det halvåpne intervallet fra a til b |
| \((a, b)\) | tallparet som består av a og b; punktet med koordinater a og b |
| \(A \times B\) | produktmengden av mengdene A og B |
| \((a_1, a_2..., a_n)\) | n-tuppel |
| \(A_1 \times A_2 \times ...\times A_n\) | produktmengden av mengdene A1 til An; mengde av n-tupler |
| \(\wedge\) | konjunksjon (mellom utsagn), logisk «og» |
| \(\vee\) | disjunksjon/veljunksjon (mellom utsagn), logisk «eller» |
| \(\urcorner\) | negasjon eller nektelse (til utsagn), logisk «ikke» |
| \(\Rightarrow\) | impliserer |
| \(\Leftrightarrow\) | er ekvivalent med |
| \(\forall\) | allkvantor, logisk «for alle» |
| \(\exists\) | eksistenskvantor, logisk «det eksisterer» |
| \(\infty\) | uendelig |
| \(\Delta\) | den greske bokstaven delta (stor), brukes til å angi endring |
| \(\gg\) | er mye større enn |
| \(\ll\) | er mye mindre enn |
| \(\simeq\) | er asymptotisk lik |
| \(\propto, \sim\) | er proporsjonal med |
| \([a]\) | heltallsdelen av a (det største hele tallet mindre enn eller lik a) |
| \(a \vert b\) | a deler b (b er delelig med a) |
| \(a \neq b\) | a deler ikke b |
| \(\lim\) | grenseverdien av, limes |
| \(\lim\limits_{x \rightarrow a}\) | grenseverdien når x går mot a |
| \(\overline{a}\) | aritmetisk gjennomsnitt av (variabelen) a binominalkoeffisienten |
| \(\left(\begin{array}{c} n \\ p \end{array}\right)\) | binominalkoeffisienten \(\left(\begin{array}{c} n \\ p \end{array}\right)=\frac{n(n-1)...(n-p+1)}{1 \cdot 2 \cdot ...\cdot n}\) |
| \(!\) | fakultet, \(n! = 1 \times 2 \times 3 \times ... \times n\) |
| \(\pi\) | den greske bokstaven pi (liten), forholdet mellom omkrets og diameter i en sirkel |
| \(e\) | grunntallet i det naturlige logaritmesystemet |
| \(\Sigma\) | den greske bokstaven sigma (stor), summen av |
| \(\sum\limits^n_{i = 1}\) | summen av elementene fra 1 til n |
| \(\Pi\) | den greske bokstaven pi (stor), produktet av |
| \(\prod\limits^n_{i = 1}\) | produktet av elementene fra 1 til n |
| \(f', f()\) | funksjonen \(f\) |
| \(f(x)\) | verdien av funksjonen \(f\) for argumentverdien x (i punktet x) |
| \(\max\) | maksimum |
| \(\min\) | minimum |
| \(\sup\) | supremum (minste øvre grense) |
| \(\inf\) | infimum (største nedre grense) |
| \(f^{-1}(x)\) | den inverse (omvendte) funksjonen til \(f\) |
| \(g \circ f\) | den sammensatte funksjonen av \(g\) og \(f\), funksjonen \(g(f())\) |
| \(\log\) | logaritmefunksjonen |
| \(\log_{g}\) | logaritmefunksjonen med grunntall \(g\) |
| \(\ln, \log_{e}\) | den naturlige logaritmefunksjonen (med grunntall \(e\)) |
| \(\lg, \log_{10}\) | den briggske logaritmefunksjonen (med grunntall 10) |
| \(\sin\) | sinusfunksjonen |
| \(\cos\) | cosinusfunksjonen |
| \(\tan\) | tangensfunksjonen |
| \(\cot\) | cotangensfunksjonen |
| \(\frac{df}{dx}, f', Df\) | den deriverte funksjonen til \(f\) med hensyn på x |
| \(\frac{d^{n}f}{dx^{(n)}}, f^{n}, D^{n}f\) | den n-te deriverte funksjonen til \(f\) med hensyn på x |
| \(\frac{\partial f}{\partial x}, f_{x}^{'}, D_{x}f\) | den partielle deriverte funksjonen til \(f\) med hensyn til x |
| \(\frac{\delta^2 f}{\delta x^2} , \frac{\delta^2 x}{\delta x \delta y} , \frac{\delta^2 f}{\delta y^2}\\f''_{xx} , f''_{xy} , f''_{yy}\\D^2_{xx}f , D^2_{xy}f , D^2_{yy}f\) | de andrepartielle deriverte til funksjonen \(f\) med hensyn på henholdsvis x, x og y og y |
| \(a, \overline {a}, \overrightarrow{AB}\) | vektorer |
| \(i, j, k\) | grunnvektorene i et ortonormert koordinatsystem i det tredimensjonale rommet |
| \(a \cdot b\) | skalarproduktet av vektorene a og b, leses «a prikk b» |
| \(a \times b\) | vektorproduktet (kryssproduktet) av vektorene a og b, leses «a kryss b» |
| \(i\) | den imaginære enheten \(i = \sqrt{-1}\) |
| \(\arg z\) | argumentet til det komplekse tallet z, \(\arg z = \arctan \frac{y}{x}\) når \(z = x + iy\) |
| \(Re z\) | realdelen til det komplekse tallet z, \(Re z = x\) når \(z = x + iy\) |
| \(Im z\) | imaginærdelen til det komplekse tallet z, \(lm z = y\) når \(z = x +iy\) |
| \(\overline{z}, z^*\) | den komplekse konjugerte til det komplekse tallet z, \(\overline{z} = x – iy\) når \(z = x + iy\) |
| \(\Vert f \Vert\) | normen til funksjonen \(f\) |
| \(\int ... dx\) | (det ubestemte) integralet av |
| \(\int\limits^b_a ... dx\) | (det bestemte) integralet fra a til b |
| \(\iint\limits_a ... dxdy\) | dobbeltintegralet over området A |
| \(\oint\) | (linje-)integral langs en sluttet kurve |
| \(\left|\begin{array}{cc} a & b \\ c & d \end{array}\right|\) | determinant med to rader og to kolonner, verdien er \(ad – bc\) |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.